For 20 år siden ble det besluttet å bygge en ny havneterminal, men i stedet for å feire 20-årsjubileum for innflytting i bygget, kunne man fredag juble over at det nå var signert byggekontrakt mellom Tromsø Havn og Bjørn Bygg. Dersom byggeprosessen går som planlagt, vil passasjerer med hurtigruten, hurtigbåtene og bussene kunne gå tørrskodde inn i de nye passasjerfasilitetene i februar 2018.

Jippi! Men hva skjedde egentlig på de 20 årene som rettferdiggjør en slik hinsides utsettelse?

Tromsø konkurrerer med Oslo om å ha verdensrekord i antall omkamper. E8-tunnelen brukte man 30 år på å bli enig om, men det er selvsagt ingenting mot Operaen i Oslo, som ble foreslått for første gang i 1917, men altså sto ferdig hele 91 år senere.

Jeg mener selvsagt ikke å si at man bør forhaste seg, men det finnes også grenser for hvor lang tid en avgjørelse bør ta. Taksametret går mens man krangler, for nye prosjekteringer, utvalg og alternative planer koster penger. Og noen ganger er ikke engang omkampen tuftet på annet enn politiske hestehandler og taktikkeri.

Man skulle tro at med en gang det var bred politisk enighet om et prosjekt, var det bare å sette i gang. Nei, ikke i Tromsø. Enigheten mellom Arbeiderpartiet og Høyre om Håkøy-forbindelsen og Tromsøbadet er plutselig glemt. Men det skulle kanskje bare mangle, det er da hele fire og en halv måned siden.

Ved tre anledninger har Kommunestyret hatt Templarheimen oppe til vurdering, og alle gangene har det blitt vedtatt, noen ganger til og med enstemmig. Idrettens uttalelser har også vært soleklar på at dette er den beste løsningen.

At den blir klart rimeligst for kommunen, er også hevet over enhver tvil. Tomten på Templarheimen er gratis, den er regulert til idrett og friluftsliv, og kan derfor ikke brukes til andre formål. Da skulle det vel bare være å starte? Eller?

Nei, ikke i Tromsø. Forrige helg kom kommunens egen administrative faginstans – byutviklingsavdelingen – og hevder at plasseringen ikke er den beste. I et fagnotat skriver byggesakssjef Mette Mohåg og kommunaldirektør Øystein Nermo: «Hensyn til et høyest mulig besøkstall, at publikum skal kunne komme til anlegget med kollektiv transport, gange eller sykkel, tilsier at badeland bør ligge der tilgjengeligheten er høyest i kommunen, dvs. i sentrum».

Tanken er å tilpasse seg turismen. Japanske turister, som gladelig drar til Sommarøy for å se hval og Skibotn for å se nordlyset, ville da aldri funnet på å reise hele 4 km for å svømme. Jo, det ville de helt garantert.

Tomten som er blinket ut i sentrum, ligger rett ved Hålogaland Teater, hvor Aker Solutions hadde planlagt bygg, inntil oljeprisen sank som en stein. Plassering av Tromsøbadet her vil skape problemer for et nytt universitetsmuseum, som vurderes plassert der.

Om man ikke ser det som noe stort problem, ville man i tillegg måtte bygge ut parkeringsmulighetene, enten gjennom et nytt parkeringshus eller ved å bygge flere parkeringsanlegg i fjellet. Den ekstra tomtekostnaden og parkeringsutbyggingen vil sannsynligvis beløpe seg på 150–200 millioner kroner som man ikke ville fått på Templarheimen.

Tromsø kommune har så langt brukt 70 millioner kroner, på bakgrunn av kommunestyrets vedtak. Områdeplan, detaljplanlegging, konseptutvikling og innhenting av entrepriser for bygging er allerede gjort. Søknader som gjør at Tromsø kommune får 150 millioner fra RDA-ordningen, Enova og spillemidler, er også klare. Kommunen kompenseres i tillegg rundt 140 millioner for merverdiavgift.

Man kan velge om man vil trykke «play» eller kaste alt arbeidet og fordelene over ripa, for i tillegg å dra på seg en stor ekstrakostnad med parkering. Jeg kan vel knapt komme på en enklere avgjørelse, og hvis man bare fortsetter å handle i tråd med det fornuften hele tiden har sagt, er det en mulighet for at man ikke må vente tre generasjoner før noen får benyttet bassenget.