Da gruppelederne i kommunestyret mandag skulle behandle det ømtålige bompengespørsmålet, ble høyst uortodokse metoder tatt i bruk. I det pressen kom for å dekke møtet, fikk de følgende beskjed fra ordfører Kristin Røymo (Ap): «Vi har bestemt oss for å lukke dette møtet. Vi ønsker å kunne diskutere fritt, ettersom vi ønsker å komme fram til et politisk forlik.»

Les saken her: Politikerne vil ikke ha vitner

Møtet i femte etasje var innkalt av ordføreren, og til stede var, i tillegg til toppolitikerne fra de forskjellige partiene, representanter for Statens vegvesen. Merkelig nok var ikke den nye administrasjonssjefen, Britt Elin Steinveg, invitert. Her tilsetter man en administrasjonssjef for nettopp å behandle slikt, også er hun ikke til stede når en sak verdt i størrelsesorden tre til åtte milliarder kroner diskuteres. Hvis hun ikke skal involveres når man drøfter noe som så til de grader påvirker kommuneøkonomien, hva er oppgaven hennes da?

De siste månedene har det vært nye toner fra partier på begge fløyer. Man har i større grad jobbet for å komme fram til en felles beslutning, snarere enn at all utvikling utsettes i tiår mens de politiske motstanderne kjekler. Erkjennelsen av at Tromsø har kommet i bakleksa sammenlignet med andre byer, som følge av dårlig politisk samarbeidskultur, har etter hvert sunket inn, og det er på alle måter gledelig at endringer skjer der.

Les mer: Politikerne bak stengte dører: – Hva kan vi ta ut av Tromsøpakken?

Nordlys går på lederplass ut og skryter av dette, og sier: «Politikerne i Tromsø gjør et ærlig forsøk på å kvitte seg med gammel og destruktiv ukultur.» Nå har jeg personlig aldri vært tilhenger av å bruke ordene «ærlig» og «politiker» i samme setning, men lukking av møtet tyder i alle fall på at ikke alt som foregår der tåler dagens lys.

Kristin Røymo (Ap) og Ragni Løkholm Ramberg (Ap) har også bedt om en utredning av konsekvensene av å fjerne prosjekter fra Tromsøpakken fra Tone Hammer ved kommunens avdeling for byutvikling og prosjektleder i Transportnett Tromsø.

Man planlegger med andre ord en «stryk det som ikke passer»-øvelse, og mye tyder på at tiltak som skaper mye rabalder vil komme. At man ønsker å ha muligheten for å lure upopulære beslutninger igjennom uten for mye oppstyr, er forståelig, men det er på ingen måte rett.

Leder i byutviklingskomiteen, Ragni Løkholm Ramberg, forklarer beslutningen slik: «Dette er et internt arbeidsmøte. Derfor trenger vi ikke å hjemle det.»

Les mer: Åpenhetsekspert ler høyt av forklaringen

Nils E. Øy, tidligere generalsekretær i Norsk Redaktørforening og Norges kanskje fremste ekspert på åpenhet, er uenig med henne:

«Dette dreier seg åpenbart om hemmelighold. Loven kjenner ikke begreper som ”arbeidsmøte”. Det er ikke noe som skiller på møter med eller uten beslutninger. Også orienteringsmøter, samrådingsmøter og diskusjonsmøter er åpne møter etter lovens bestemmelse. Så står det i loven hvilke forhold som kan lukke et møte. Andre måter å gjøre det på finnes ikke i kommuneloven», sier han. «Det dreier seg om at disse personene er valgt av Tromsøs befolkning for å finne politiske løsninger. Det skal skje i åpenhet. Det står i loven, det har Stortinget bestemt, det skal politikerne i Tromsø følge», slår Øy fast.

Dypest sett handler det om å ikke bryte ned folkets respekt for politikerne. Det er også interessant å se dette i lys av det Røymo sa i et intervju med Fri Fagbevegelse da hun tiltrådte: «Tromsøværingene skal få mer innsyn». Med sitt spektakulære lovbrudd gjør hun nå det stikk motsatte.

Les også: «Kommunens innbyggere er dermed i ferd med å få tidenes sjokkregning»

Bak retorikken om å stenge møtet, dannes det et inntrykk av at pressen og kommuneloven er et problem. Jeg mener at det snarere kan ses sånn at hvis de ikke klarer å bli enige uten å bryte loven, så er ikke dette lovens feil. Det nytter ikke å komme trekkende med at «den helvetes kommuneloven står i veien». Loven er der med god grunn, og selv de folkevalgte kan ikke velge hvilke lover de har lyst til å følge.

Det er en utbredt misforståelse om dette med Offentlighetsloven, hvor mange tror at det er slik at alt er privat, men at det gjøres unntak som gjør at de blir offentlige. Det er det stikk motsatte som er tilfelle. Offentlighetsloven vil si at man må ha hjemmel i loven for å unndra noe offentligheten. Og det er det på ingen måte i dette tilfellet. Man må ikke glemme utgangspunktet – de folkevalgte er der på vegne av oss velgere, ikke på vegne av partiene sine. Det er derfor vi har rett til å vite hva de bedriver.

Som en herværende illustratør uttalte da vi diskuterte temaet: «Du får innføre samme prinsippet i avisa – skrive leder, men ikke offentliggjøre den for folk. Og når folk stusser, kan du bare si at det var en arbeidsleder».

Les også: Slik skal bompengeordningen i Tromsø fungere (iTromsø pluss)