Torsdag formiddag slapp Tromsø Frp nyheten om at Anni Skogman var ekskludert fra partiet i to år, som følge av at hun ikke ville skrive under på en samarbeidsavtale hun, Jan Blomseth og Bjørn Gunnar Jørgensen var blitt forelagt av fylkespartiet. De andre to valgte å skrive under.
I en årrekke har det vært knute på tråden mellom toppene i Tromsø Frp, med mange lite kollegiale utspill i media og motarbeiding av hverandres forslag. Samarbeidsklimaet har vært så dårlig at Jan Blomseth etter hvert nektet å sitte sammen med resten av partiet i kommunestyret. Siden september 2015, har han i en lang periode også nektet å møte i kommunestyret. Noe klarere tegn på at man ikke burde være i samme parti, finnes knapt.
Troms Frp har forsøkt å få ro i lokalpartiet ved å utarbeide en samarbeidsavtale mellom de mest sentrale partene, og det er denne som nettopp har skapt denne mildt sagt overraskende vendingen. Ifølge dem selv, har fylkespartiet rett til å ekskludere folk fra partiet, når lokallaget ikke har noen leder, som tilfellet er nå.
Under årsmøtet i november ble Bjørn Gunnar Jørgensen valgt, men gikk umiddelbart etter opp på talerstolen og trakk seg. Årsaken var at 9 av de 24 stemmeberettigede stemte blankt. Det er ikke første gang at det er bråk på årsmøtene i Tromsø Frp. Etter møtet i mars 2015, trakk halve styret seg. Da var det strid rundt selve nominasjonen i partiet. Etter ei kampvotering ble daværende gruppeleder i kommunestyret, Jan Blomseth, valgt til byrådslederkandidat. Han var opprinnelig foreslått på femteplass av nominasjonskomiteen.
Blomseth har senere blitt avsatt som leder for partigruppa, og mente seg kuppet. Han har flere ganger vært i media og klaget over linja partiet kjører. «Det er helt klart at når man skal representere partiet, er det nå et annet Fremskrittsparti i byen enn det partiet har stått for i 20 år. Da sliter jeg. Jeg kjenner ikke igjen partiet jeg har vært med å bygge opp», sa han til iTromsø i januar 2016.
LES OGSÅ: - Får holde seg for god til å sparke en kollega som ligger nede (for abonnenter)
Hans forklaring på hvorfor han ikke møtte på kommunestyremøter var: «Den beste måten å ta det på alvor, er å være fraværende en stund. Akkurat nå føles det fortvilende å verken ha støtte i egne rekker eller fra dem som sitter i opposisjon og posisjon».
Dette er ikke første gang Jan Blomseth har nektet å spille på lag. Da borgerlig side hadde vunnet valget i 2011, virket det nærmest innlysende at han skulle inn i rollen som byråd for finans, men etter å ha tenkt seg om, ville han heller bli leder av byrådet. Det sa Høyre kontant nei til, med det resultatet at ihan kke ville sitte i byrådet i det hele tatt.
Blomseth har i alle år vært kjent som en politiker som sto for etterretteligheten og rettskaffenhet med tanke på tall. Hvordan samme mann kan være så lite rettskaffen når det gjelder partikutymer, er et paradoks. Det er en hån mot velgerne å nekte å representere dem i byråd. Å ikke engang møte opp på kommunestyremøter, er nesten surrealisme.
Anni Skogman er det nærmeste Frp har vært å få en Hanna Kvanmo-skikkelse – ei folkekjær dame som ikke er redd for å snakke rett fra levra. Hun har i en årrekke vært Tromsø Frps mest populære skikkelse i nærmiljøet. Hun er godt likt blant egne velgere, og høster også stor respekt hos meningsmotstandere. Dette fordi hun hele tiden evner å sette søkelys på problemer som andre ikke tør belyse.
LES OGSÅ: Nekter å forklare Annis utkastelse
Hun har vært åpen om overgrep og sykdom, og vært særdeles flink til å se ting i perspektiv. Et godt eksempel var da hun sa at «hun vurderte å skifte mening om hvor mange flyktninger Tromsø burde ta imot, hvis 70 familier åpnet hjemmene sine». Det ble mye rabalder om utsagnet, men det var aldri i nærheten av så mange familier som meldte seg, noe som illustrerte hennes poeng om at folk var villige til å hjelpe hvis det bare ikke gikk ut over dem selv. Hvordan man enn stiller seg i flyktningspørsmålet, kommer man ikke fra at dette var politisk håndverk på høyt plan.
Problemet til lokallaget er åpenbart, og elefanten i rommet er så ruvende at man ikke kan unngå å se den. Likevel har altså Troms Frp kommet til konklusjonen at det er Anni Skogman som må ekskluderes, og ikke Blomseth. Dette er nærmest absurd. De har også utnyttet at lokallaget mangler en leder, noe som gjør at fylkeslaget kan fremme et slikt forslag. Timingen kunne heller ikke vært mer brutal, med tanke på at Skogman for tiden kjemper en hard kamp mot kreft. Et mer råttent, empatiløst politisk løp har man knapt opplevd.
Man snakker om å rette baker for smed – i stedet for å ta tak i problemet, fjerner man den klart best fungerende politikeren i lokalpolitikken. Beslutningen er anket inn til sentralstyret i Frp, og hvis de ikke omgjør denne farsen, er det en skandale.