En barnehage i Henning i Nord-Trøndelag sto tirsdag for udåden å ta 15 barnehagebarn med på reinslakt. De ansatte så dette som et pedagogisk riktig opplegg, hvor barna skulle få kunnskap om hvordan lokale reineiere jobber og hvordan maten man spiser til middag blir lagd. Man ante fred og ingen fare – men så ble bildene lagt ut på Facebook.

«… Barna syntes første møte med slaktingen var litt rart, men det tok ikke lang tid før dette ble veldig «normalt» og barna var i gang med å rydde både reinsdyrskinn, føtter og hoder! Og heldigvis fikk vi sikret at Rudolf ikke ble slaktet, han var ikke blant de utvalgte». Slik presenterte barnehagen seansen på Facebook. Ramaskriket startet umiddelbart.

«Det er sånt som dette som skaper psykopater. Det er så inhumant og barbarisk som det kan bli! Hva er neste? Slakte hele barnehagen og? De har kjøtt på kroppen de også»

«Normalisert å bære avkappede hoder og føtter. Hva søren steike tenker de med?»

«Glad ikke ungene mine har gått i en sånn barnehage. Her har jeg lært barna mine å respektere og elske dyr. Dyr er ikke til for vår nytelse. Grøss. Barn pleier å ha et veldig empatisk syn på dyr, noe dere prøver å bryte ned.»

Bildene er til nå sett av over 100.000 personer, og har fått over 300 kommentarer, 100 delinger og 900 reaksjoner. Selv må jeg også si meg sjokkert. Ikke av barnehagens handlinger, men av at ryggmargsrefleksen til så mange blir å kalle det for «barbarisk» og «kvalmt».

Jeg kan vanskelig forestille meg at alle som reagerer negativt er veganer. Så mange er det rett og slett ikke av dem her i landet. Og hvis noe av dette kommer fra kjøttetere, som er overhengende sannsynlig: Hvordan hadde de forestilt seg at biffen havnet på tallerkenen? At den døde av hjerneslag og tilberedte seg selv?

Det er mange måter å lære barn å «respektere og elske dyr». Man kan la dem få ha et husdyr hjemme, som de må passe på, lufte og gi mat, og man kan dra på besøk til bondegårder, hvor de hylende av glede blir slikket på fingrene av geitekillingene.

Jeg skjønner imidlertid ikke hvorfor de plutselig skulle slutte å respektere og elske dyr hvis de fikk vite at de blir slaktet. Det er som å tro at man sporenstreks ga seg til å massakrere alle gullfiskene i akvariet, hvis man hadde vært på havet og sett torsk bli sløyd.

Det er ganske mange av dem i urbane miljøer, men jeg kjenner ingen som har blitt «psykopater» av å vokse opp på bondegård, slik en av kommentarene antyder. Den nyss utnevnte vinneren av sosiale medier-prisen under digitalkonferansen DGTL var farmen Jacobsen på Berg. Dette fordi de promoterte kjærlighet til- og god behandling av dyrene på gården. Som de senere slaktet. Er de barbariske som ikke selger selvdødt kjøtt?

Jeg har barn som nektet å smake på fisk inntil jeg tok dem med i robåt hvor de fikk fiske dem selv og bløgge dem, slik at de ikke måtte lide for lenge. En båt full av blod skulle normalt ha skremt matlysten av de fleste, men tvert imot – poden ville smake på den nystekte seibiffen etterpå.

En kjæreste jeg hadde i studietiden tenkte hun skulle overraske med fårikål, under et studiebesøk på Zanzibar. Hun gikk til markedsplassen, og fikk etter hvert noen til å forstå at det var lammekjøtt hun var ute etter. I stedet for å bli fremvist noen kjøttstykker, ble hun trukket til siden og bedt om å peke seg ut en passende sau. Når én var valgt, fikk hun den i et bånd, slik at hun kunne leie den med seg hjem.¨

Litt beskjemmet måtte hun innrømme at slakting var noe hun ikke visste hvordan man gjorde, og ba mannen gjøre det for henne. Fem minutter senere fikk hun en plastpose fylt med masse kjøttstykker med hår på, som dryppet av blod.

At man i Norge er skjermet fra sånt som slakting, er en ting. Norges fremste samtidskomponist, Arne Norheim, fortalte i et intervju at da han hadde popstjernen Frank Zappa på besøk, var det som gjorde mest inntrykk på amerikaneren at han fikk servert reker som han måtte renske. I USA hadde han aldri sett slikt, og han var helt over seg over at man i Norge var så åpen med at reker var havdyr.

USA er for øvrig landet hvor Kentucky Fried Chicken måtte endre navn til KFC, for å skåne barn fra grusomme forestillinger om at kyllinger blir stekt. Er det virkelig et slikt samfunn vi ønsker oss?

Hysteriet rundt barnehagebesøket er tåpelig, kort og greit, men om ikke annet, så har reaksjonene på reaksjonene avstedkommet en del morsomme meldinger. Best synes jeg @Forsberg var med sine tweets: «Siden det er så viktig å vise barna «hvor maten kommer fra» syns jeg vi skal ta med barnehagene på tur dit klærne kommer fra også» (etterfulgt av et mørkt bilde av barn som jobbet på en fabrikk). Og «Nysgjerrig på hva de som tar med barnehagebarn på slakt for å «lære dem hvor maten kommer fra» gjør når barna spør hvor babyer kommer fra.»