1 / 1

«Galskap uten sikkerhet»

Kommentaren

Altfor mange i verdens rikeste land er i ferd med å låne seg selv til døde. Det er slags trist ironi i det hele, men det haster uansett med å ta tak i det. Myndighetene må på banen.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Privatgjelden til nordmenn er abnorm. Og den har fordoblet seg bare på de siste sju årene. Private husholdninger i Norge har til sammen 3 500 milliarder i gjeld, for det meste store lån på bolig. Det er sjuke summer, men tallene er likevel relative, siden store deler av summene kan veksles ut i boligene de er bundet opp mot.

Det som er langt verre, er den viltvoksende mengden med forbrukslån stadig flere nordmenn sliter med. I skrivende stund har den passert 90 milliarder, og dette tallet kommer altså på toppen av de 3500 milliardene nevnt innledningsvis.

Tallet øker jevnt med ti prosent hvert år. Halvparten av denne gjelden er knyttet til unge i alderen 18 til 26 år. Det er virkelig trist.

Dette er ikke noe nytt, og det dukker stadig opp i mediene, ofte med formaninger fra økonomieksperter. Med rette, må en kunne si. Men vi er fortsatt langt unna å få bukt med problemet.

Da jeg skulle søke opp noen av disse sakene, googlet jeg ordet «kredittkortgjeld». De første treffene jeg fikk var ikke nyhetssaker, men disse annonsene:

«Refinansiering av Kredittlån - Velg det beste fra 14 banker»

«Lån - Svar med en gang - Lån fra 5.000 til 600.000 kr»

«Kredittlån - Lån på dagen uten sikkerhet»

«Forbrukslån på dagen - søk nå og få svar med en gang»

Og mange flere. Jeg måtte scrolle langt ned før jeg kom til treff fra nyhetene, de jeg var ute etter.

I tider med historisk lave renter er det fortærende å lese betingelsene til lånene som annonseres, som om de var hårprodukter eller sjokolade, småsaker til småpenger. Dessverre er det ikke slik.

De fleste «tilbyr» raust renter på 15 prosent og mer, gjerne med et etableringsgebyr på toppen, på minst en tusenlapp. For hvem bryr seg?

Er du i panisk beit for penger, og du likevel må låne hundre tusen, eller en halv million kroner, er en tusenlapp eller to ekstra helt uvesentlig. Få ut de store summene først. Deal med smårusket en gang i fremtiden.

I 2016 satte vi ny rekord for n’te året på rad, med hele 355 000 saker landet over, der namsmannen måtte gå aktivt inn og trekke folk i lønn eller ta pant i hjemmene deres, eller tvangsselge biler og andre lett omsettelige gjenstander med en viss verdi.

Har du først kjørt deg fast, er det vanskelig å komme ut av det. Det hjelper da heller ikke at hele internett, og alle kommersielle TV-stasjoner, er ute etter å lokke deg ytterligere inn i klisteret.

Intellektuelt sett kan du være fullstendig klar over hvor ille ute du er å kjøre, men fristelsen er selvsagt stor for å søke etter en quick-fix. Mirakelkuren er da kredittkort, lån uten sikkerhet eller gambling. Eller en kombinasjon av dem alle.

Men det er ingen quick fix. Det er absolutt ingen som har skrevet testene i de ansiktsløse annonsene som er hypp på å hjelpe folk i økonomisk nød. Tvert imot. De vil bare dra dem enda lenger ned i søla, kvele dem i selvforakt og profittere på nettopp deres manglende betalingsevne.

Dette er slettes ikke bare folk som har drukket champagne med begge hendene og kjørt dyr sportsbil de egentlig ikke har råd til. Mange av dem har bare svak økonomi, og de kompenserer ved å ta opp lån eller dra et nytt kredittkort.

Er det sperret, står det alltid noen nye klar og tilbyr dem glinsende plast i funklende farger. Man skulle tro det handlet om et samfunn med total frislepp på all dop. 

Når den totale lånemengden i landet øker fortere enn lønnsveksten, er det nødt til å gå skikkellig gærent til slutt. Og det må også bety at de som låner ut penger er altfor lite opptatt av sine kunders betalingsevne.

For det er bra business å låne ut penger til folk med svak økonomi, vel å merke for utlånerne og inkassofirmaene. Svimlende høye renter, salær, urimelige gebyrer og tvangsinnfordringer er den nye oljen, og de vet å forsyne seg.

Og det er nettopp disse kyniske parasittene som må stoppes der man har lov å stoppe dem. Når det reklameres for kredittkort og lån uten sikkerhet som den optimale måten å ta julegavehandelen, uten å være bekymret, skjønner jeg ikke hvorfor myndighetene ikke setter ned foten.

Jeg synes det er verre enn reklame for legale rusmidler, for her er det ingen tvil hvem målgruppa er.

Selv om hver og én har ansvar for egen økonomi, er det ingen grunn til å invitere folk til å spekulere ytterligere i det. De som tilbyr kreditt må også avkreves strengere kontroll på likviditeten fra sine kunder.

«Lån uten sikkerhet» er en anakronisme. Det er syk forretningsidé, som kun tas i bruk av folk som allerede er i trøbbel. Folk med god råd tar ikke opp lån uten sikkerhet.

Samme den beinharde strømmen av diverse reklamer for diverse veddeselskap, både kjente og flust av navn jeg ikke kjenner til. Vi klarte mer eller mindre å kvitte oss med spilleeautomatene, men tillater altså dette.

Jeg kan virkelig ikke se hva som er mer edelt med digitale automater.

Det har vært flere høringer på Stortinget om kredittkortlån, men intet har foreløpig skjedd. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne lovet i Stortinget i slutten av desember at nye tiltak skulle iverksettes i løpet av våren.

Og imens øker gjelden og problemene hos folk.

Det er dårlig business for samfunnet og nasjonen Norge.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: