Det ser ut til å være en grunnregel at du automatisk puttes i båsen for «bakstreverske høyrepopulister», hvis du drister deg til å stille spørsmål ved bompenger eller høyere skatter. Det betyr ikke at man må slutte å stille spørsmålene.

Jeg tilhører dem som betaler min skatt, om ikke med glede, så i alle fall med forståelse for at de går til noe viktig, både for meg selv og samfunnet. Helse, veier, skoler, barnehager, trygd, ja selv NRK ser jeg nytten i og støtter. At store deler av pengene jeg tjener går til dette, synes jeg er både rett og rimelig.

Det er heller ikke slik at om man ser verdien med skatter og avgifter, så er man dermed en næringsfiendtlig gammelkommunist som ønsker å stikke ideologiske kjepper i samfunnshjulene, bare på pur F. Jeg vil i alle fall hevde at det ikke stemmer i mitt tilfelle.

Likevel må det få legges til at min aksept for det norske skattesystemet ikke betyr at en skatteøkning på 10 prosent ikke hadde kommet uten protester. Det har ingenting med overlevelse å gjøre. Selv om det ville gjort grovt innhogg i min privatøkonomi, ville jeg nok klart meg. Skulle noen kommet med et slikt drastisk forslag, ville jeg likevel bedt om en svært god grunn før jeg aksepterte det.

Var det for eksempel slik at de ekstra investeringene ville ført til at en av våre farligste sykdommer ble helbredet i 200 prosent flere tilfeller, ville det vært lettere å svelge. Hadde skatteøkningen gjort at vi fikk en Nord-Norge-bane helt til Tromsø, ville jeg glatt punget ut.

Hvis skatteøkningen kun ble begrunnet i noe som virket vagt og lite håndfast, tror jeg imidlertid jeg hadde kastet meg inn i protesttoget som ventelig ville kommet. Dette handler ikke om at jeg og de andre som skrek opp var motstandere av skatt eller utvikling av samfunnet. Dette er ikke fordi vi ikke ville klart det økonomisk. Det er heller ikke fordi vi er egoister, miljøfiendtlige plebeiere eller høyrepopulister. Det er simpelthen fordi vi trenger en god grunn.

 «What are we fighting for?» (hva er det vi kjemper for?), som det heter i den gamle slageren. Spørsmålet blir svært viktig når det gjelder innføringen av 15 bommer i Tromsø kommune.

Da forslaget til ny transportplan for Tromsø ble lagt fram, var jeg på alle måter åpen for hva den kunne bringe. Foreløpig har den i hovedsak bare gitt meg nye spørsmål.

Hva får man igjen for bompengene? Av det jeg kan utlede, blir det flere sykkelfelt, og kollektivfelt som gjør at bussen vil komme dobbelt så ofte. Eller, kanskje den da omsider vil komme, som mange nå opplever at den altfor sjelden gjør. Det er på alle måter positivt. Færre bruker bilen, noe som bidrar til å hjelpe miljøet og få ned rushtidskøene. Også bra. Ja, og hva mer?

Jo da, noe er det selvsagt, men forventningene til at man setter i gang et prosjekt for å samle inn 8 milliarder kroner kan vel på ingen måte sies å bli innfridd. Kollektivfelt og hyppigere buss er ikke et 8 milliarderkronerprosjekt. Og det forsvarer på ingen måte den mest ekstreme bompengeordningen i landet. Teppebomming, rett og slett.

Som med 10 prosents skatteøkning, ville en tung, vektig grunn fått meg på glid. Hadde det ikke vært bru fra øya til Tromsdalen, ville en slik transportpakke blitt vel mottatt for å rette på det, selv om den sved på pungen. Hvis man innførte en T-bane i fjellet, med stopp rundt hele øya, ville det også føltes mer verdt det. Hadde pengene blitt brukt til tunnel gjennom Tromsdalstinden, slik at helt nye transportmuligheter ble åpnet, ville det også vært noe radikalt annerledes og nytt.

Den hinsides summen for transportpakken skaper en del forventninger som på ingen måte innfris. Og da kommer spørsmålet om det er riktig å innføre denne.

Et slikt spørsmål gjør, som tidligere nevnt, at du automatisk stemples som et lite fremtidsrettet miljøsvin, men hvis miljøet er det viktigste her, hvorfor ikke gjøre noe som virkelig monner? Var man virkelig opptatt av miljøet, ville da en dobling av flyprisene gitt en million ganger mer effekt.

Italia innførte akkurat forbud mot plastposer. Som miljøtiltak innbiller jeg meg at det ville hjulpet betraktelig mer enn all verdens bommer. Som Egon Holstad påpekte i sin kommentar «Er det lov å bli oppgitt nå?», så flyter det fem enorme plastsøppelberg rundt om på verdenshavene. Det største er i Stillehavet, kalles «Great Pacific Garbage Patch», og er mer enn 1,4 millioner kvadratkilometer i utstrekning, et område større enn Spania og Portugal til sammen.

Vi tilhører et land som produserer flere plastposer for at vi skal kunne resirkulere, for å hjelpe miljøet. Det er mulig det bare er jeg som finner dette snodig. Resirkulerte kaffefiltre er ikke det som kommer til å redde oss fra undergangen, for å si det sånn.

Det er klart at alle de 15 bomstasjonene bidrar til mindre bilkjøring, men hvis det er miljøet vi er opptatt av å berge, bør vi heller se på hva som virkelig drar oss ned i dypet. Slutt med plast og slutt å fly, eller fly halvparten av det du gjør i dag.

Jeg er heller ikke motstander av å utvikle Tromsø til det bedre, jeg bare synes prisen er for høy og planen altfor vag.