Kommentaren

«La oss skyte alle som ikke lønner seg»

Man skulle tro det var noen som hadde lurt ulovlig kraftfôr i kålrabijuicen til Trygve Slagsvold Vedum.
leder

Gid det var så vel. Da kunne vi jo bare ledd hånlig og overbærende. At det kommer fra en stortingsrepresentant fra Høyre, attpåtil en med ordførererfaring, er derimot litt forstemmende.

Laila Davidsen meldte overgang fra Frp til Høyre i 2010, og er mest kjent som ordfører i Alta (2011-2015), men steppet nylig inn på Stortinget som erstatter for EU-minister Frank Bakke Jensen.

Det kan sikkert være frustrerende å komme fra en nordnorsk by til hovedstaden, og oppdage at interessen rundt deg som politiker er fortærende svakere enn den var da du var ordfører hjemme.

Å trampe inn i debattklaveret med caps lock, brøle ut plumpe utspill, og satse på at all oppmerksomhet er god oppmerksomhet, gir derimot ingen garanti for å bli tatt på alvor, enn si få gjennomført noe politisk.

I det siste er det Senterpartiet som har seilet opp på meningsmålingene, i en frisk bris av hat mot kommunesammenslåing, ulv, kaffelatte, Oslo, Grünerløkka og annet slagg fra djevelens skaperverk.

Det er garantert irriterende for alle andre enn Senterpartiet. Da er det ikke sikkert at det å være mer Senterpartiet enn Senterpartiet er veien å gå, men dette synes likevel å være tankegangen til Laila Davidsen, da hun smalt i gang uka ved å ule ut i Dagbladet.

Davidsen vil ikke bare fjerne ulven fra jordas overflate, men like godt ta med seg jerven, gaupa, ørna og alle de andre utyskene vi kaller rovdyr fra naturen.

Og det argumenteres med en retorikk som sikkert er ment å vinne erotiske vrinsk i lokalt næringsliv, man skal jo ikke glemme hvor man kommer fra, ved å presentere følgende originale slutning (eller kortslutning, alt etter hvor man står i debatten): Rovdyrene gir oss ingen verdiskapning.

Uttalelsen får selv de mest fundamentalistiske ulvemotstanderne – de med «Nei til Ulv»-skjorte og tatoveringer av ulvehoder inni kikkertsikter – til å fremstå som kaffelatteelskende Oslo-puddingmenn med øreringer, og hvis yndlingsrett er sushi og falafel.

Selv Sandra Borch, Per Olaf Lundteigen og Anne Enger blir rødmusset i kinnene av å høre slikt. Per Borten snur seg i grava av misunnelse og Marit Arnstad roper «Fuck me!», mens hun hamrer pannebrasken i låvedøra på Skatval, mens hun pimper Möllers tran og bruser seg opp foran det kommende valget til høsten. For nå er det i gang.

Selv ingen i Høyre har turt å snakke så høyt, så ufiltrert og så himmelropende tankeløst om begrepene verdiskaping og næringsinteresse, at de har ønsket å eliminere økologisk balanse. Ikke som jeg kan huske iallfall.

Det som muligens oppleves ideologisk forsmedelig for Davidsen er at den eneste politiker i etterkrigstid som har vært i nærheten av å dele hennes tankegods er en gæren kineser ved navn Mao Zedong.

Man kan si mye om Mao, men han var i hvert fall full av handlekraft og masse ståpåhumør. I 1958 satte han i gang «De fire plagers kampanje». Kampanjen skulle fjerne mygg, fluer, rotter og spurv.

Insekter, smågnagere og spurver var dårlig for avlingene, og skulle derfor fjernes; av usentimentale, og næringspolitiske årsaker. For verken mygg, fluer, rotter eller spurv var kamerater, eller bidro med noen verdiskapning for Partiet og republikken.

Resultatet først var økte avlinger og stormende jubel, men ble dessverre snart avløst av en økologisk kollaps og katastrofe, med hungersnød og et sted mellom 30 og 40 millioner døde kinesere som resultat.

Nå har vi heldigvis demokrati i Norge, og opp til flere politiske partier, og vi er takk og lov ikke mer enn 5 millioner nordmenn. En total fjerning av alle rovdyr vil dessuten neppe ha samme konsekvenser som Maos kreative tukling med naturen.

Likevel er tankegodset ekkelt beslektet, hvor spissformulert og flåsete det enn er ment. For det er helt enormt flåsete, og ideologisk fullstendig på bærtur.

Det er mye som ikke gir oss verdiskapning, men som vi skal være dæven så glad for at finnes rundt oss. Insekter, for eksempel. Og bakterier. Og ____ (fyll inn med planter og dyr vi ikke kan lage næring av).

Det mangler bare at Davidsen insiterer på at dyrene som skal skytes, skal betale for det, og skyte seg selv.

Jeg kunne levd med at dette stupide forslaget var fra noen løse kanoner i ungdomsorganisasjonen til Kystpartiet, at de ville drepe all kval for å berge silda (de tankene har også vært satt ut i praksis), men jeg forventer faktisk mer av en voksen stortingsrepresentant og tidligere ordfører fra Høyre.

Så kan hun selvsagt si at hun bare vil reise en debatt, at det hele bare var satt på spissen. Mon dét, men nå når valgkampen begynner, er det politikere med helhetlige og gjennomtenkte ideer vi trenger.

Da er jeg redd nytteverdien, og den intellektuelle verdiskapningen av økologisk analfabetisme, ikke er veien å gå om vi vil landet vårt det beste, enten man bor i by eller på landet.

«Never run faster than your guardian angel can fly», står det på Laila Davidsens profilbilde på Facebook.

Dét synes jeg hun burde oversette til norsk og tenke over selv.