Samme dag vedtok politikerne i Tromsø at de ikke vil tillate scooterkjøring for næringslivet. Dispensasjonssøknaden fra Tour in Lyngenalps, som ønsket å bruke scooter for å preparere ski- og hundeløyper i tilknytning til golfbanen på Breivikeidet, fikk blankt nei da den ble behandlet.

SVs Pål Julius Skogholt mener at hensynet til naturen bør veie tyngst: «Motorferdsel påvirker dyreliv, dyr og fugl blir stresset. Gir vi nå disposisjon, blir det konflikter, og vi vil også få flere søknader. Det hadde vært hyggelig å stemme for, for å kunne utvikle en bedrift, likevel må vi tenke på helheten».

Britt Hege Alvarstein (Frp) mener støyaspektet er overdrevet: «Moderne scootere er stille. Hundespann lager derimot veldig mye støy og skremmer fugler og dyr.»

Hun mener man bør tilrettelegge for scooterkjøring, på lik linje med for syklister: «Dette er ikke snakk om å åpne for villmannskjøring i skogen, men preparering av løyper for næringslivet.»

I tillegg til Høyre, Frp og Sp, stemte også Benjamin Arvola Notkevich i SV for at det skulle gis dispensasjon.

Noen stusser nok over at man behandler en sak om dispensasjon for denne vinteren først i slutten av april: «Sesongen er allerede over. Dette er for dårlig», sier Øyvind Hilmarsen (H). Olga Goldfain (Ap) støtter ham der.

Den store motstanden mot scooterkjøring er i hovedsak basert på antakelser om at alle som kjører ønsker null restriksjoner. Leder av Norges Snøscooterforening, Håkon Haug Enga, understreker at heller ikke de er tilhengere av villmannskjøring: «Vi ønsker ikke å trumfe igjennom scooterløyper over alt, hvis noen skulle tro det. Vi ønsker en god dialog med politikere, politi og andre».

Enga mener en god kartlegging bør gjennomføres, som tar hensyn til blant annet skredfare, dyreliv og eksisterende skiløyper. Hans konkrete forslag er å se på muligheten for å lage scooterløyper i Lakselvdalen, Nordkjosbotn, Malangen og på Storsteinnes.

For en som aldri har kjørt snøscooter, og knapt kjenner noen som gjør det, føles det rart å forsvare dette, men de mest hysteriske redslene for ødeleggelsene kjøringen fører til, kan definitivt avfeies. I alle fall om scooterkjøring gjøres i kontrollerte former. Legges løypene til områder som i minst mulig grad påvirker dyreliv og skiløpere, og som oppfyller kravene om sikkerhet, ser jeg ikke problemet.

Argumentet om at man ikke bør tillate løyper fordi kjørerne ikke klarer å la være å kjøre over 70 km/t-grensa, er i alle fall tullete. På den basisen ville man også se seg nødt til å forby veier.

Støy kan nok være et problem, men som Harald Kristiansen beskrev i et leserbrev: «Mange av skifolket har langt bedre sanser enn vanlige folk. Ser de en snøscooter langt borte, hører de med øynene. Avstanden er for lang for ørene.»

Jeg er tilhenger av en prøveordning med en løype for snøscooterkjøring på et egnet område i Tromsø kommune. Men tillatelsen bør forplikte. Hvis det viser seg at løsningen innbyr til at folk tar seg friheter og kjører hvor de vil, bør prosjektet skrinlegges.

Uttrykket «rekreasjonskjøring» har blitt brukt til å forsvare mye rart, og jeg har også null sympati med dem som blir sure fordi de får bot, etter bevisst å ha brutt loven. Samtidig må det være lov til å stille spørsmål ved den moralske panikken som dukker opp hver gang scooter nevnes i debatter.

Vi hører ofte hvor positiv veksten i vinterturismen har vært for byen, og hvor viktig det er å stimulere til at denne fortsetter. At flertallet i Tromsø kommune så sier nei til bedrifter som ønsker å legge til rette for dette, er derfor forunderlig.