Kommentaren

«Stockholm-syndromet»

Hvis en plasserer mennesker lenge nok i et rom sammen, kan det utvikle seg bånd som er så sterke at de får dannet en regjering.
leder

Man skulle tro det hadde gått fem år siden KrF og Venstre bastant proklamerte at de ikke kom til å bli et støtteparti for Frp, slik de var i forrige fireårsperiode. Sannheten er at det bare er fem dager siden. Det er nesten slik at en tar seg i å undre over hvordan forvandlingen kan ha skjedd.

I 1973 ble fire personer tatt til fange under et bankran, men utviklet i løpet av kidnappingen slike emosjonelle bånd til ranerne at de ikke var villige til å vitne mot dem i rettssaken etter hendelsen. Fenomenet har i ettertid blitt kalt Stockholm-syndromet, etter byen hvor hendelsen fant sted. Noen har begynt å ymte frempå om at noe lignende er i ferd med å inntreffe i Oslo.

19. august gikk Venstre-leder Trine Skei Grande ut og lovet: «Et borgerlig flertall vil gi en borgerlig regjering». Dette skulle vise seg å bli vendepunktet for Venstre i valgkampen, hvor oppslutningen hadde sunket jevnt og trutt.

Venstre definerte at «Erna var stjerna», og snakket plutselig ikke lenger om klimautslipp til atmosfæren og økning av bilavgifter, men om det langt mer håndfaste problemet med plast i havet. Partiet klarte med sin «bestevenn»-strategi å så vidt å berge seg over sperregrensen, men hadde likevel 20.000 færre stemmer enn ved forrige stortingsvalg.

At støtten til de blåblå, og da spesielt Frp, har blitt et problem, er åpenbart, men hvordan skal de te seg, nå som de igjen har havnet i en vippeposisjon? Sist endte de som passivt støtteparti, og kunne gjennom det kun høste seirer når det gjaldt konsekvensutredning i Lo-Ve-Se og flyseteavgiften. Mange i partiet mener at det var dårlig uttelling, med tanke på at man samtidig holdt Fremskrittspartiet i regjering.

I januar 2017 lanserte Abid Raja (V) tanken om at partiet burde inn i regjeringen. Da var han den eneste lederen i partiet som ønsket dette. «Det er helt uaktuelt for meg å gå i regjering. Vi har ikke åpnet for dette. All erfaring i det siste tilsier at vi ikke er nærmere – snarere tvert imot», uttalte Trine Skei Grande i sakens avledning.

Nå har stemningen totalt snudd. Ifølge Aftenposten på fredag åpner 17 av 19 fylkesledere for at Venstre skal inn i regjering.

«Vi tror Venstre får størst gjennomslag for vår politikk i en blågrønn regjering sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti», lød valguttalelsen etter landsmøtet i vår. Frp ble ikke nevnt med et ord, og var på den måten verken utelukket eller innlemmet.

En regjering uten Fremskrittspartiet er lite sannsynlig så lenge mandatfordelingen blir som den blir, og da står KrF og Venstre overfor valget mellom å stå utenfor og støtte en regjering man har minimal påvirkning på, eller å bli med og i alle fall få medbestemmelsesrett, selv om det betyr å regjere sammen med Frp.

Slik det ser ut nå, vil Venstre ende opp med å gå inn i regjering, mens KrF fortsetter som støtteparti utenfor. Med mindre enda litt tid i samme rom gjør at emosjonelle bånd mellom partene blir knyttet også der.