Det siste hører jeg hele tiden, at vi må prøve å forstå at folk blir nazister og rasister. Men jeg forstår det ikke, og jeg har ikke lyst til å forsøke heller.

Høyrepopulismen er på fremgang i Europa. Det kan man like eller mislike, og man kan daglig lese lange analyser fra dem som har peiling på slikt, av hvorfor det har blitt slik. Historikere, sosiologer, journalister, kommentatorer og annet pakk står i lange køer for å gi sine analyser. Opptil flere av dem snakker til og med fornuft i disse forklaringene.

Når det derimot kommer til reinspikka rasisme, og – endatil – nazisme eller nynazisme, skal jeg spare alle for lange analyser inn i et forsøk på å forstå det, simpelthen fordi det ikke er noen grunn til å forstå. Du trenger ikke å forstå det, bare å ta avstand fra det.

Er du en som oppriktig mener at hudfargen definerer en persons indre sjelsevner, er du nemlig bare en idiot, uansett hvilken hudfarge du har. Det hjelper ikke hvilke forklaringer du bærer til torgs for å gi det mening.

Du har ikke skjønt noe elementært. Du er helt uinteressant å høre på. Du har meldt deg ut. Snakkes!

Du kan frykte en annen religion, du kan være redd for jobben din, du kan være skeptisk og engstelig i møte med kulturer du ikke forstår, du kan kritisere integreringspolitikk og selvsagt være mot alle former for bistand.

Men du kan ikke hevde at en rase er en annen overlegen uten å fremstå som en komplett tosk. Det er noe helt annet. Det er her skillelinja går mellom hva vi trenger å analysere og hva som bare skal ristes på hodet av, vendes ryggen til og tas avstand fra.

De reinspikka rasistene, de som i fullt alvor ønsker å rangere mennesker etter raser, har sågar sine overmenn og -kvinner når det kommer til ikke å skjønne noen verdens ting.

De som ikke synes det er nok å være rasist, men som ønsker å ta det enda et hakk over i Kokoland, og som i 2017 erklærer seg selv som nazist. Såkalte nynazister. Eller, for å sminke sannheten, nasjonalsosialister. Forskjellen er som i kortspillene «Olsen» og «Vri-åtter».

De er det ingen grunn til å lytte til eller å forstå, for det eneste man trenger å forstå er at de er komplette idioter.

Hvis du i fullt alvor er en norsk nazist, som uironisk tar i bruk hakekorset og symboler fra Nazi-Tyskland, som er livredd for at Norge er i ferd med å bli okkupert av en jødisk-sionistisk konspirasjon eller frykter at sharialover skal erstatte norske lover, som henger opp «Knus homolobbyen»-bannere og marsjerer i takt i gatene, og sieger og heiler for harde livet, da er du ikke i en situasjon der du kan forlange å bli tatt på alvor. Fordi du ikke fortjener det.

Det er noe stusslig og heslig over det hele. Det politiske språket deres er ikke debatt eller dialog, men vold, trusler, ran og brannstiftelser. De har meldt seg helt ut av de forumene der offentlige spilleregler følges, og må derfor behandles deretter, ved å bli passet nøye på av myndighetene og fakkes og dømmes når gjerningene deres går over i forbudte handlinger.

Men det er ingen grunn til å forstå dem, til å skjønne deres ideologiske og inhumane tankegods. Hvis du er redd for Norges fremtid på grunn av innvandring fra andre nasjoner, og du velger å underlegge deg en ideologi som i sin tid førte til at Norge ble okkupert, og flere tusen nordmenn drept, er du en dårlig vits.

Det gjelder selvsagt også polske, franske, rumenske, britiske og _____ (fyll inn nasjoner som ble kraftig rammet av nazismens herjinger) nazister. For ikke å glemme svenske nazister. Finnes det noe mer stusslig enn svenske nazister? Jeg tror sannelig ikke det.

Det er uansett ingen grunn til å forstå dem, og det er ingen grunn til å forklare dem, enn si bortforklare dem, med tegn i tiden eller nåværende utfordringer i samfunnet.

Er du nazist, stiller du deg foran det mørkeste, verste, mest iskaldt kyniske, det ondeste, mest ideologisk forkvaklede og omfattende jævlige vi har sett utspilt seg på europeisk jord, og i hvert fall i en fortid som direkte berører mennesker som fremdeles lever.

Dette er ikke impulsive guttestreker eller uskyldige rampestreker. Dette er voldsforherligende, åndelig vrakgods som forfektes av en liten gjeng som aldri kommer til å være noe annet enn utskudd.

Som tyr til vold når de føler de ikke blir hørt. Som forakter svakhet og alle andre minoriteter, bortsett fra sin egen lille minoritetsgjeng, som de selvsagt ser på som det ypperste av det ypperste.

Og de fornekter selvsagt holocaust, og sier at Hitler var en god leder og en flink fyr. At han knuste noen egg på vei mot sin drømmeomelett er liksom bare et historisk «pytt sann» vi må tåle.

Det er som den klassiske karikaturen Nazi-Per (i Otto Jespersens skikkelse) så trist konstaterte: «Andre verdenskrig ødela på mange måter ganske mye for oss nazister».

Ja, det er rart med det.