Aps kommunestyregruppe har bestemt at hoveddelen av godtgjørelsen avtroppende Ragni Løkholm Ramberg hadde skal fordeles mellom Ap-kameratene Brage Larsen Sollund og Jarle Heitmann. Det betyr at de to politikerne går fra 464.000 kroner til 650.000 kroner i inntekt fra kommunen. Et lønnshopp på 40 prosent må være noe selv de mest durkdrevne fagorganiserte hadde jublet høylytt over.

I tillegg kommer inntektene fra styrelederverv de er utpekt til, på vegne av kommunen. Brage Sollund er komitéleder for byutviklingskomiteen og styreleder i Tromsprodukt, hvor han har et årlig honorar på 100.000 kroner i året. Det gjør at han har en samlet inntekt fra kommunepolitikken på 750.000 kroner.

Heitmann sitter i formannskapet og er styreleder og daglig leder i Alfheim stadion, hvor han har et årlig honorar på 150.000 kroner. Heitmann er også styreleder i Havnestyret, hvor han til sammen får 70.000 kroner i honorar. Han sitter også i bedriftsforsamlingen til Troms Kraft, hvor han tjener rundt 8.000 kroner i året.

Hans samlede inntekt er på rundt 878.000 kroner i året fra kommunepolitikken, kun 50.000 mindre enn det en stortingslønn er.

Dette er ikke sjokkerende høye lønninger i seg selv. De fleste NHO-ledere tjener godt over dette. Det som får folk til å stusse er imidlertid måten det ble besluttet at de skulle få høyere lønn. Og hvor dårlig det rimer med holdningen Arbeiderpartiet tidligere ønsket å gi inntrykk av å ha.

I september 2012 ville kommunestyret gi gruppe- og komitéledere 2.000 kroner i godtgjørelse per møte de deltok på, både for kommunestyremøter og komitémøter.

Kristin Røymo (Ap) stemplet dette som «skandaløst» i en artikkel i Nordlys 26. november 2012, hvor hun bombastisk utbasunerte: «Arbeiderpartiet ønsker å bruke mindre penger på politikerlønninger. Da er dette helt feil vei å gå. Det er uansvarlig av oss som ledere å bevilge mer penger til oss selv».

Hvorfor ytterligere 184.000 kroner plutselig blir så mye mindre uansvarlig fem år senere, er noe alle spør seg.

Daværende komitéleder Brage Sollund kom også med formaningen: «Vi må begrense pengebruken til politikerne». Dette var altså i 2012. Samme person har i 2017 vært med på å gi 15.500 kroner mer i måneden til seg selv.

«På søndag måtte jeg finne fram PC-en et par timer for å forberede meg til denne uka. Det er mye å henge fingrene i, men jeg klager ikke over lønna eller arbeidsmengden», sa Sollund til iTromsø på tirsdag.

Å åpne sin PC på en søndag virker kanskje som et stort offer hvis man er politisk broiler og aldri har deltatt i det normale arbeidsliv. Alle som har vært i vanlig arbeid vet imidlertid at det er fullstendig normalt å noen ganger måtte komme jobben til unnsetning både på kvelder og i helgen. I byggebransjen, på sykehus, på fiskebåt, på skoler og i avis – alle steder er det sånn. Og det uten at noen gir en 186.000 ekstra for innsatsen.

Kontakten med grasrota ser tydeligvis ikke ut til å ha forbedret seg nevneverdig etter et valg som nasjonalt og her i Troms var en skandale for Ap.

Det skurrer når dette er det offentliges penger, i en kommune som har slitt med økonomien, av et parti som historisk sett har kjempet mot økning av leder- og politikerlønninger.

Når det er sagt, bør det nevnes at det faktisk var Tromsø Høyre som i 2012 sa fra seg gullpensjonsordningene med om lag 200.000 kroner totalt per år for kommunepolitikerne, som Arbeiderpartiet hadde innført perioden før.

Da lønn for blant annet ordfører og byrådsleder skulle fastsettes høsten 2011, ble en lønnskommisjon med tre uhildede fagpersoner satt sammen for å vurdere denne. Forslagene møtte derfor ingen protester fra andre enn Rødt, da de ble fremmet.

For alt jeg vet ville en uhildet kommisjon konkludert med at Heitmann og Sollund fortjener både 186.000 og mer, men det er bare umusikalsk at Arbeiderpartiet selv bestemmer dette. Og derfor kommer også reaksjonene.

Det virker rart. Det samme gjør de enorme styrehonorarene som utbetales.

Selv har jeg sittet i rundt 25 styrer i min tid, og aldri opplevd å få lønn for noe av dette. Men så har disse hovedsakelig vært i det private. For kommunale styreverv er det tydeligvis andre regler som gjelder. Lønnen politikerne mottar er opp mot 150.000 kroner for jobben, som jeg antar målt i timer ikke er i nærheten av å kunne forsvare utgiften.

Det som gjør det enda mer suspekt er at politikere konsekvent sitter og deler ut styreverv til hverandre. Dette grenser til nepotisme.

Politikere er på ingen måte i toppsjiktet når det gjelder lønnsnivået i Tromsø, og slik bør det heller ikke være. De gjør en viktig jobb, og det bør også verdsettes. Derfor er jeg tilhenger av et rettferdig lønnsnivå for dem som velger å ta på seg oppgaven.

Det er bare ikke naturlig at det er dem selv som sitter og vurderer hvor nivået bør ligge. Og særlig umusikalsk blir det i en tid der deres egne velgere, altså folket, manes til måtehold og økonomisk edruelighet.