Kommentaren

«50 års dumhet erstattes av fornuft. Takk, politikere»

Det er smått historisk det som nå skjer i Norge. Rusavhengige i landet kan se frem mot en endring av lovverket, som gjør at deres problemer nå flyttes fra kriminalomsorg til helseomsorg.
leder

Hva dette vil føre til i detaljert praksis skal jeg ikke uttale meg om. Ikke vet jeg det, ikke vet myndighetene det, ikke noen andre heller. Men det vi uansett vet er at den strikse nulltoleranse-, forbud- og straff-linja de har testet ut i over 50 år ikke fungerer i det hele tatt.

Det er en uvanlig konstellasjon av Høyre, Ap, SV og V som vil garantere et flertall i Stortinget for denne gledelige endringen. Og i stedet for å klage på at de ikke har skjønt det før nå, skal vi heller bare gratulere hjertelig med å ha pustet litt fornuft inn i systemet. Det var på høy tid.

Siden 1964 har vi ført en mer eller mindre urokkelig forbudspolitikk, basert på en FN-resolusjon fra 1961. Samme år startet byggingen av Berlinmuren, Marshall-hjelpen var inne i sitt siste år og Erna Solberg ble født.

Siden vår sittende statsminister ble født, har det blitt registrert over 5000 mennesker i Norge som har dødd av overdoser narkotika, der det første tilfellet var så sent som i 1977. Da var undertegnede 6 år. Fedre, mødre, besteforeldre, ektefeller, kjærester, kolleger, venner og kjenninger. Knuste skjebner, ødelagte forhold, oppløste familier og slitne og redde folk.

Dette handler heller ikke bare om dem som har omkommet av rus, men også alle de som har måttet leve i skam, som har brent broer rundt seg og endt opp alene og langt unna det livet de en gang hadde sett for seg. Hvem som har blitt rammet er heller ikke så logisk og forutsigbart som mange liker å tro.

En trygg oppvekst med bra folk rundt seg gir deg bedre forutsetninger, men ingen garanti mot å havne i det rusa uføret.

At KrF ikke støtter en oppmykning av narkotikalovgivningen er ganske trist, om ikke uventet. Partiets historie er brolagt med eksempler på at trangen til å vifte moralsk med korset har overskygget den nestekjærligheten kristendommen forfekter i egne skrifter.

Enten det gjelder synet på likestilling, homofili, onani eller sex utenfor ekteskapet har de strittet imot humane selvfølgeligheter, før de til slutt har kommet diltende etter. Det vil sikkert skje også i synet på folk som sliter med rus, de må bare spille litt moralspill for galleriet og egne kjernevelgere først.

Hvorfor Frp ikke vil være med på lovendringen er snålere, om da ikke taktikken i bunn er å stjele velgere fra Krfs moralistiske sentrallinje. Partiet ynder ellers å fremstille seg som et liberalt parti der enkeltindividet og friheten står i sentrum. Derfor er de konsekvent for all oppmyking av ruspolitikk som har med alkohol og tobakk å gjøre, og elsker å fjerne frihetsbegrensende regler for alt fra scooterkjøring (på snø og i sjø) til gambling og annen frihetsberusende aktivitet.

De sier nå at de er redde for signalet det vil være å behandle rusavhengige som syke i stedet for kriminelle. De burde heller være engstelige for selvmotsigende boomerangargumentasjon som rammer sjuke mennesker, mennesker som også utgjør en andel av sekkeposten «folk flest».

Hvorfor Senterpartiet ikke vil støtte dette, vites ikke, men at omtanken for husdyr er mer hjertelig enn den er for medmennesker synes likevel en tanke skrudd. Hadde vi kunnet produsere kjøtt, melk, egg og poteter av de rusavhengige, ville det neppe vært like stille fjøset, men slik er nå ikke engang verden.

Nå har det ikke skjedd en lovendring. De foreslåtte endringene er foreløpig bare en merknad til et statsbudsjett, og ikke et endelig vedtak. Hva det vil komme til å si i praksis er heller ikke nedfelt på detaljplan. Det er likevel snakk om en kommende endring som vil være historisk åkkesom.

Man vil i praksis flytte store deler av rusomsorgen fra justis- til helsesektoren, og dette vil automatisk utløse helt andre rettigheter for dem det gjelder, når det kommer til både krav og rettigheter til behandling.

I praksis vil dette være forskjellen på et liv i verdighet eller nedverdigelse for både de som er sjuk og også deres pårørende. At vi ikke straffer, men hjelper dem som trenger det.

Men vi skal heller ikke underkjenne verdien det har at samfunnet, fra øverste myndigheters hold, til syvende og sist skal behandle, og dernest se på, dem som sliter med store rusproblemer. Endringen vil være symbolsk blytung.

Nå har vi prøvd en fryktelig gal metode i over 50 år, og fallhøyden er mer eller mindre fraværende. La oss derfor prøve noe annet nå. Gratulerer med et historisk steg i riktig retning.