Kommentaren

«Nå er jeg drita lei av elefanter»

Det siste vi trenger nå er enda flere bortforklaringer. Alkoholen er ikke problemet. Den er bare drivstoff til utysket.
leder

Jonas Gahr Støre har fått mye kjeft i kjølvannet Giske-saken. At han ikke var resolutt nok, at han var sedvanlig utydelig og tåkete, at han ikke tok tak, at han ikke skjønte alvoret. Et par uker ut i januar synes jeg Støre er en av dem som kan se seg tilbake og si at han har gjort mye rett.

Det var viktig ikke å gjøre noe forhastet, viktig ikke å la folkedomstolen, kommentarfeltene og folk i akutt raseri prege avgjørelser, det var viktig å behandle saken skikkelig. Dessuten har han nå tatt grep. Giskes videre vei i partiet er bare nedover, og de som har forsøkt å bortforklare og uskyldiggjøre ham står igjen som de tufsete tusseladdene.

Støre vil nå rydde veien videre. Det skal han også ha ros for. Han ser og mener at alkoholkonsumet rundt politiske sammenkomster er noe av en ukultur, og vil derfor legge nye retningslinjer innad i partiet.

Én slik endring er å slutte med skjenking av gratis alkohol på arrangementer i regi av partiet. «Alkohol er elefanten i rommet. Det visker ut grenser og fører til at folk gjør ting de ikke burde gjøre», sa han under torsdagens «Debatten» på NRK.

Alkofanten er ikke noe nytt fra Støres side. «Alkoholforbruket er elefanten i rommet, det nesten ingen snakker om», sa han til VG, allerede i april 2015.

Denne hersens elefanten har også Kjetil Rolness nylig gjort Støre oppmerksom på, via en kronikk i Dagbladet forrige helg. «Alkoholen er elefanten i Giske-saken og metoo-rommet», skriver han, og avslutter kronikken med «Tør du være festbrems, Støre?»

Og Støre tør, for nå er det ikke lenger gratis å drikke alkohol under landsmøtene til Arbeiderpartiet, nå skal de voksne pinadø måtte betale for fylla av egen lommebok. Vi snakker ikke totalitær pietisme, det er tross alt ikke mer enn 70 år siden Haakon Lie utbasunerte at «Arbeiderpartiet er faen ingen søndagsskole». Med mulig unntak av ett stortingsparti, er nok de fleste enig i den legendariske partisekretæren.

For det drikkes i politikken. Masse. Fylkesmøter, landsmøter, ungdomsleire og andre arenaer der mange møtes sammen. Jeg har snakket med flere tidligere ungdomspolitikere som forteller at de debuterte med både alkohol og sex i forbindelse med politiske arrangementer.

Alkoholen løser opp både nerver, moral og vurderingsevne. Det er en grunn til at man ikke har lov å kjøre bil når man er drita. Derfor er det selvsagt mulig å se sammenhenger mellom flere varslingssaker og inntak av alkohol, både hos maktmisbrukere og ofre for disse.

Alkoholen har da også blitt trukket fram som deler av forklaringen til flere av varslingene mot Trond Giske, og nå har det samme dyret fått noe æresrunder i manesjen i beskrivelsene av de varslede eskapadene til stortingsrepresentant og Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise.

Også i Høyre er de nå enige med seg selv at alt nu hadde gått så meget bedre, om det fløt mindre alkohol i Unge Høyres korridorer. Likevel er det all grunn til å minne om at en forhåpentligvis klinke edru ledelse i Unge Høyre jobbet med å utarbeide rutiner for hvordan de skulle klare å holde klåfingrene til Riise unna unge jenter, parallelt med iherdig jobbing for å få ham inn på Stortinget.

I saken som midlertidig felte vår nåværende olje- og energiminister Terje Søviknes, var 16-åringen han forgrep seg mot kraftig nedruset på alkohol. Søviknes var etter sigende heller ikke edru.

Dette er dessverre ikke noe unikt med politikken, fordi alkoholen simpelthen flyter i det norske selskapslivet. Det er ikke det spøtt bedre i media. Det drikkes ikke tungt før deadline lenger, selv om myten er seiglivet, men alkohol er en medvirkende faktor i det meste som skjer av sosiale arrangement, både de formelle og uformelle.

Bransjetreff og prisutdelinger er tungt marinert i alkohol, og vinlotteri, «fredagspils» og bespisning med alkohol er mer malen enn unntakene her i gården.

Det er dessverre også slik at det er en stor hemsko å holde seg unna de uformelle arenaene der alkoholen ofte flyter. Det er ikke få politiske vedtak, avgjørelser, nominasjoner og ryggdolkinger som har sitt utspring i svært uformelle settinger, der fraværet av både moral, balansen og konsonanter har vært påtrykkende.

Dette vet også de unge, og derfor blir det vrient å takke nei til invitasjoner, simpelthen fordi man blir smigret og forlokket av ferten av innflytelse, tilhørighet og å være en av de kule det høres og sees på, uavhengig av hvilket kjønn partene har.

Jeg har selv jobbet lenge i både musikkbransjen og utelivsbransjen, og der er det akkurat likedan. Og jeg har selv vært på jobb og servert, og etter hvert nektet å servere, representanter for både lærere, advokater, brannmenn og profesjonelle fotballspillere.

For det er dessverre ikke slik at du kan sikre ungene dine mot maktmisbruk ved å holde dem unna politisk aktivitet. De som er med i idrettslag, korps eller hva det måtte være, vil sannsynligvis bli eksponert for både alkohol og eldre folk som vil forsøke å utnytte aldersforskjell og maktubalanse.

Miksen med alkohol i politisk arbeid må mer enn gjerne problematiseres, for all del. Og derfor støtter jeg Støres litt bleke, men likevel prisverdige tiltak.

Men hvor banalt og elementært det enn høres ut, er det viktig å minne om at fulle folk fortsatt er akkurat like ansvarlige for misgjerningene sine. Derfor er ikke Giske-, Riise eller Søviknes-sakene noen fylla-har-skylda-episoder. Listetopp og stortingsrepresentant Ulf Leirsteins ubegripelig kjipe og drøye tilnærmelser mot en 14-årig gutt ble forklart med at han hadde vært gjennom en tøff tid, ikke alkohol, uten at dét på noen måte gjorde saken noe bedre.

For dette er et strukturelt problem. Mennesker med makt kortslutter moralsk av makten i seg selv, og det er denne makten som må forvaltes edruelig.

Det er ikke fylla som kjører bilen din i alkoholpåvirket tilstand, det er ikke spriten som er utro mot kjæresten eller ektefellen din, det er ikke vinen som får til deg å true journalister på livet og det er ikke ølet som befaler deg å skrive rasistiske, sexistiske eller andre upassende meldinger i sosiale medier eller i baren like før stengetid.

Å gjøre hele denne stadig voksende #metoo-suppa av overgrep, trakasseringer og upassende oppførsel til en diskusjon om alkohol eller andre rusmidler er derfor et sidespor til hva dette egentlig handler om.

Den egentlige elefanten her heter maktmisbruk og misbruk av tillit, og det er dette uakseptable maktmisbruket som må varsles, tas på alvor og slås ned på. Og der er vi heldigvis i gang. Skål for dét.