Kanskje ikke så overraskende at han fikk det til, ettersom ingen må gi avkall på noe som helst.

Når man foretar en fusjon mellom to firmaer, er det en selvfølge at man ikke får de samme administrasjonsutgiftene som tidligere. Hvis to skoler slås sammen, blir det ikke behov for fortsatt å ha to rektorer. Men når to fylker slås sammen, skal man ikke endre noe som helst. Forstå det, den som kan.

«Vi har kommet til enighet om en avtale som innebærer at vi får ett fylke. Det er gjort et godt stykke arbeid for å sikre vekst i et område av Norge som vi alle er veldig glad i», sa meglingsmann Knut Storberget før partene signerte avtalen.

Ingen arbeidsplasser skal berøres fram til 2025. Alt skal ligge der det ligger i dag, samme hvor snodig det måtte være. Den drøyeste logiske bristen ligger kanskje i at Vadsø blir hovedkontor for Nordområde-utvikling.

Når Universitetet i Tromsø i årtier har hatt institutter som har jobbet med akkurat dette, og Framsenteret sitter på den største kompetansen og det mest innovative forskningsmiljøet på det arktiske i verden, er det da en selvfølge at dem som skal jobbe med slikt i regionen holder til en helt annen plass.

Den fantastiske bragden til Knut «Mandela» Storberget har noen kraftige riper, hvis man bare bryr seg om å se nøyere etter. Det blir som når OL-vinneren står med armene i været, også oppdager man dopingsprøyta i målområdet, like ved ham.

Hvis det ikke er noen som helst økonomisk gevinst med å slå sammen fylkene, kunne man ikke da bare spart seg tre måneder med krangling?

Hele regionreformen har utviklet seg til å bli en skinnprosess hvor det eneste man egentlig har blitt enige om er verdens kjedeligste og minst oppfinnsomme navn – Troms og Finnmark.

Hvis det likevel ikke har noen praktisk betydning, hvorfor slo man seg ikke like godt sammen med Nordland? Ja, selv Trøndelag hadde følt seg hjemme i den nye storregionen, hvis de uansett ikke merket noe til endringen.

Beslutningen bærer preg av hastverk. Det samiske navnet man har funnet på den nye regionen, Dávvin, er for eksempel feilstavet, og ikke mulig å bøye grammatisk, kan avisa Avvir melde.

I tillegg er det noe som lugger alvorlig når det gjelder måten regionen skal styres på. Den nyopprettede Fellesnemnda består av 36 medlemmer, derav 19 medlemmer fra Troms og 17 medlemmer fra Finnmark. Kan de i det hele tatt sies å være et demokratisk organ, alt med Troms har dobbelt så mange innbyggere som Finnmark?

De merkeligste reaksjonene på avtalen har vært kritikken som har haglet mot Ragnhild Vassvik i Finnmark fylkeskommune fra folk i hennes eget parti. Wenche Pedersen (Vadsø Ap) kaller henne en «nyttig idiot». «Vassvik må ha feila helt på oppløpssiden», hevder Båtsfjord-ordfører Geir Knutsen (Ap).

Tidligere nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, går så langt som å si at avtalen fører til at «all beslutningsmakt flyttes ut av Finnmark» og at «Finnmark blir avviklet som demokratisk arena». Kommentarfeltene i sosiale medier har i tillegg vært et trist skue i stygg hets og usaklige personangrep.

Utakk er verdens lønn, sier nå jeg. Her har Vassvik berget samtlige arbeidsplasser i Finnmark fylkeskommune. Det må sies å ha vært et «mission impossible» i utgangspunktet.

Skulle noen hengt fra et tre på grunn av sluttresultatet, måtte det være Troms fylkeskommunes forhandlingsleder Willy Ørnebakk (Ap), men det er det ingen fra Troms som krever. Det er mulig at forståelsen for hvorfor ting har blitt som de har blitt er større her.

Men uansett hvor merkelig jeg mener forhandlingsutfallet har blitt – Ragnhild Vassvik er det nærmeste Finnmark kommer «Mission Impossible»-helten Tom Cruise.