Fra årsskiftet vil tre av komiteens fem medlemmer være utpekt av regjeringspartiene, et flertall som kan brukes når ”komiteen selv” skal velge sin leder. Jagland mener at den lederdiskusjonen som nå blusser opp igjen, har sin bakgrunn i tildelingen til Liu Xiaobo i 2010. Nå sto jo en samlet komité bak denne tildelingen, slik den i praksis alltid gjør, og i så fall måtte det vel større utskiftninger til. Men dette handler ikke om Kina, og aller minst handler det om at Jagland har gjort noen dårlig jobb i sin periode. For det har han slett ikke.

Frps utenrikspolitiske talsmann, Kristian Norheim, har gitt oppsigelsesvarselet den begrunnelsen som trengs: Vervet som generalsekretær i Europarådet setter Jagland i en uheldig dobbeltrolle. Jagland henviser til den eden han har avlagt om uavhengighet av alle regjeringer. Utmerket, men ikke tilstrekkelig hvis eller når det måtte oppstå en begrunnet mistanke for eksempel om forbigåelse av en opposisjonell i Russland midt under en tilspisset situasjon i Ukraina. Som en parallell til habilitetssaker: Det holder ikke at hovedpersonen selv er helt sikker på at habiliteten er i orden.

Hvis Jagland selv ville innse dette, og ta konsekvensen av det, ville det gjøre verden enklere for Ap, som fant å måtte slå ring om sin mann i komiteen. Men alle partier, og Stortingets presidentskap, har nå en mulighet til å forenkle en større og mer permanent oppgave – å overbevise omverdenen om Nobelkomiteens uavhengighet av regjeringen og av partiene på det Stortinget som etter Alfred Nobels testamente oppnevner den.

Denne pedagogiske oppgaven ville forenkles, og komiteen kunne endog styrkes, ved å tenke litt mer utradisjonelt når medlemmer står på valg. I nyere tid finnes det da også noen eksempler på vellykkete utnevnelser utenfor kretsen av forhenværende partipolitikere. En og annen vel kvalifisert og internasjonalt høyt respektert person kunne for den del hentes utenfor rikets grenser. Men partiene viker dessverre tilbake for mer grunnleggende nytenkning på dette området. Partipolitisk kvotering og forhåndsannonsering av hvem ”komiteen selv” ikke skal velge, sitter dypt i.