Over halvparten av landets bedrifter har vært utsatt for slike angrep, men bare 3–5 prosent vet om det – og en prosent har anmeldt forholdet. Næringsminister Monica Mæland (H) har utvilsomt rett i at det her trengs en bevisstgjøring og en ”felles front”, slik hun varslet da hun mottok rapporten fra Næringslivets Sikkerhetsråd tirsdag. Med visse mellomrom meldes det om stormangrep mot våre største selskaper. Men rapporten etterlater ingen tvil om at alle kategorier er mål for de datakriminelle.

Små og mellomstore bedrifter kan av mange grunner være like interessante på det kriminelle markedet, bedrifter som gjennomgående har mindre ressurser å sette inn på datasikkerhet. Men enhver bedrift må kjenne sitt eget trusselbilde og analysere sin sårbarhet. – Selv en liten virksomhet kan sette seg ned en ettermiddag å tenke ”hva skjer hvis jeg ikke har PC en dag, må jeg da stenge butikken?”, som det het i en appell fra møtet hos statsråden, ifølge E24. Og småbedriftenes store betydning for arbeidsplasser og skatteinngang kan gjerne understrekes i denne sammenheng. Dataangrepene summerer seg opp til et samfunnsproblem av dimensjoner.

På verdensbasis anslås de økonomiske tapene til et halvt oljefond årlig, og anslagene øker. Bak tallene og økningen står profesjonelle aktører med datakompetanse på toppnivå og som kan ha spesialisert seg på økonomisk svindel eller som tilbyr sine tjenester til fremmede stater og konkurrerende virksomheter. Markedet er stort og lukrativt, takket være et begrenset bevissthetsnivå rundt om i næringslivet. Arbeidsdagen gir ofte lite rom for å tenke i disse baner.

Vi lærer gründere om regnskap og jus, men ikke datasikkerhet, konstaterer næringsministeren som nå drar i gang et bredt samarbeid mellom faginstanser og næringsliv for å løfte kunnskapen og bevisstheten i de tusen bedrifter, og særlig i de som selv ikke har mulighet til å holde seg med egen IT-avdeling. Det høres fornuftig ut. Å oppspore og få straffet innbruddstyver er en sak for myndighetene. Men når det gjelder å oppdage et innbrudd, og å anmelde det, må faktisk ”huseieren” gjøre sin del av jobben.