Overraskende fordi enkelte av partiets representanter hadde klart å skape inntrykk av at stemningen var snudd og at det var ja-flertall i partiets stortingsgruppe. Når stortingsgruppen var delt på midten uten noe klart flertall for verken ja- eller nei-siden, måtte svaret bli som det ble. Høyre konkluderte med at det var ingen grunn til å bære havre til en døende hest. At det skapte følelsesmessige reaksjoner – enten man var for eller mot OL i Oslo i 2022, er ikke til å undres over. Det har knapt vært noen sak som har skapt like mye engasjement ute i folket siden EU-striden for 20 år siden.

Motstanden har vært spesielt stor i Nord-Norge. Nordlendingene har fremstått som et nei-folk i mange henseender. Ikke bare i OL-saken, men også i EU-saken for 20 år siden. I OL-saken er det ikke tvil om at en del av motstanden skyldes måten det ble nei til OL i Tromsø på. At de samme mennesker som torpederte Tromsø-OL kort tid etter proklamerte at Oslo gikk for vinter-OL i 2022, har utvilsomt ligget som en verkebyll i den nordnorske sjela og bidratt til den motstanden mot Oslos OL-sak som vitterlig har vært.

- Tar ikke kritikken på alvor

Når så kostnadsnivået, IOCs manglende empati og ikke minst avsløringene av de krav IOC-pampene hadde til Oslo ble kjent, var det ikke noe å si på at den positive stemningen som var på glid, snudde hos selv garvete stortingspolitikere. Krav om gratis fest hos kongen og egne filer på veiene går ikke hjem i den norske grasrota. At IOC repliserte etter at Oslos OL-søknad var trukket onsdag kveld med at avgjørelsen var tatt på grunnlag av ”halvsannheter” og ”faktiske feil” bare bekrefter at IOC selv ikke har tatt kritikken mot organisasjonen på alvor.

Det er imidlertid ingen grunn for nei-folket til å hovere over at det ikke blir OL i Oslo i 2022. Selv om mange i nord tyr til ordtaket om at ”det går en Nemesis gjennom livet”, som er ånden for guddommelig gjengjeldelse mot de overmodige, kreves det skikkelig ”sportsmanship” av nei-folket etter at utfallet ble som det ble. Antydninger til nedsettende omtale av ”søringer” skader ingen andre enn de som kommer med slik omtale. Det skader heller ingen andre enn Arbeiderpartiet at Jonas Gahr Støre i sin skuffelse over at Høyre landet på nei, gikk til frontalangrep og kritiserte Høyre for sin OL-prosess. Det er en kritikk som er vanskelig å forstå og som selv mange Ap-velgere vil ha trøbbel med.

- Bør stillle plassene til disposisjon

To av de som har jobbet hardest for å få vinter-OL til Oslo, har vært idrettspresident Børre Rognlien og generalsekretær Inge Andersen i NIF. Vi har tidligere hevdet at de har fremstått svært arrogante, noe som har fått idrettspresidenten i et leserbrev her i avisen til å kreve dokumentasjon av påstanden. Dokumentasjonen er så enkel som at de gjennom sine uttalelser har skapt et inntrykk av at folket (også nordlendinger) ikke forstår sitt eget beste ved å si nei til OL. Idrettspresidenten vil ganske sikkert benekte og ha uttalt seg slik. Men slik er uttalelsene hans blitt oppfattet, og det har i høyeste grad bidratt til å styrke nei-motstanden hos store deler av folket – også utenom Nord-Norge.

Det er vår bestemte oppfatning at OL-saken nå bør nullstilles. Det innebærer blant annet at idrettspresidenten og generalsekretæren bør stille sine plasser i Norges Idrettsforbund til disposisjon. Norge har nå to mislykkete OL-forsøk bak seg. Både Børre Rognlien og Inge Andersen har vært svært sentrale i begge forsøkene og bør ta konsekvensen av det. Samtidig bør norsk idrett erkjenne at det vil gå mange år før OL-saken kan reises igjen. Norge, som et av verdens rikeste land, bør selvsagt påta seg å arrangere vinter-OL en eller annen gang i fremtiden. Og det må gjerne være Oslo som søker. Men da må kommunikasjonen med folket være slik at vi unngår at landet deles i to leirer. Og så må IOC ha innsett sin egen grådighet og tåpelighet og legge vekk noen krav som det ikke er forståelse for verken i Norge eller i andre vestlige land.