Her man sitter i Tromsø, og hytter med neven over at enda en sky blokkerer for sola, tennes kjapt tanken om å reise til strøk der slikt ikke er noe problem.

Hellas er et yndet sted i så måte. Perfekt temperatur, god service og enormt mye billigere mat og drikke enn Skarven og Bardus kan tilby. Og badingen føles ikke som noen manndomsprøve – snarere en behagelig nedkjøling av en kropp som er blitt det lille hakket for varm. Og det samme dølle ordspillet dukker opp hver gang man bestiller en øl: ”Den fix’et du bra”, med referanse til det lokale ølmerket Fix.

Jeg har besøkt landet to ganger på de siste tre årene, og hver gang har jeg med mitt overflatiske blikk konkludert med at ”her er det da ikke krise”. Men baksiden av glansbildet er nå for alvor i ferd med å komme til syne – ikke bare i Hellas, men over hele Europa. Der vi med vårt navlesyn akker oss over at minibankene på Gardermoen er tomme for Euro, vil vi snart møte på ”issues” av et ganske annet kaliber.

Hvis de ioniske søylene deiser i bakken, vil jordskjelvet ramme også norsk økonomi. Og uansett hvor mange puter vi har fått sydd under armene, vil vi til syvende og sist komme til å merke det. Hardt. Der vi trodde at nedgangen i oljeindustrien var ille, vil det fremstå som en kinaputt, i forhold til hydrogenbomben som nå kan detonere. En rekke firmaer som går dukken, skyhøy arbeidsledighet og opprørstendenser, ikke bare i Athen, men kanskje til og med i Tromsø. Og det er ingen krem med høy solfaktor som kan redde oss denne gang. Ingen quick fix, for å bruke enda et av de forslitte ølordspillene.

Det er derfor vi – selv i feriemånedene – bør følge med på utviklingen i olympiernes rike, begynne å be kveldsbønn igjen og kanskje droppe sytinga om alle ekstrabelastningene det får for oss som turister. På en lidelsesskala vil Euro-mangel i minibank og flyplassventing rangeres desidert lavest.