Det var en gang en prest som en julegudstjeneste spurte menigheten om de visste hva ”Amen” betydde? En liten gutt løftet handa og svarte: ”Kanskje det betyr takk for denne gang, ses igjen neste jul”.

Det er stadig nedgang i antall kirkebryllup. I 2000, mens vi enda hadde trua, giftet 14.000 seg i kirka. I fjor var tallet nede i 8.006. Kirken spør seg hvorfor vi opplever slik nedgang, jeg lurer heller på hvorfor nedgangen ikke er større.

Da jeg ble konfirmert, var det så mye styr å få til borgerlig konfirmasjon, at med mindre du var aktivt medlem i Humanetisk Forbund eller Hedningesamfunnet, så ville du ikke orket. Å si at jeg gjorde det for å gjenta dåpsløftet, er vel å ta hardt i. Selv om jeg hadde deler av barnetroen intakt, gjorde jeg det for å få råd til moped. Dessverre satte rektorfaren min foten ned når det gjaldt tohjulingen, men konfirmert ble jeg i alle fall.

Da niesen min ble konfirmert i år, var det så godt som ingen i klassen hennes som gjorde det kirkelig. I stedet for å gjenta dåpsløftet, hadde man smurt i hop et slags løfte basert på FN-resolusjoner. Men konfirmantene gjorde det fortsatt for å få råd til moped, Marshall-stack eller jorda-rundt-reise. Så der ideen med å konfirmere seg borgerlig var å ikke være falsk og sverge ved ting man ikke trodde på, hadde man nå bare fått det erstattet med noe annet man ikke brød seg døytet i. Som en videreutvikling, foreslår jeg at man bare dropper alle former for liturgi, gir gjestene et kontonummer de kan sette inn penger på, og konfirmanten et minibankkort, slik at de bare kan hente ut utbyttet. Ærligere blir det ikke!

Jeg har lenge stusset over at folk som ikke en gang på Julaften drar innom kirken, insisterer på kirkebryllup når nå hymens lenker skal smis. ”Jeg vil at det skal være tradisjonelt”, blir ofte argumentet. I min familie, var det en gang tradisjoner for å se på ”Tore på sporet” hver lørdagskveld. Tror ingen føler behov for å gjenopplive den tradisjonen.

Om få år vil ”det tradisjonelle” være å gifte seg, konfirmere seg og å bli begravd borgerlig. Tror vel jeg fortsatt ville satset på kirkelig begravelse, sånn ”just in case”… Selv giftet jeg meg borgerlig, på anbefaling fra min sterkt katolske svigermor. Hun sa nemlig: ”Nei, for hvis ikke blir det sånt styr når man skal skilles”. Jeg minner henne om uttalelsen hver familiemiddag.

Selv om Kirken ser ut til å tape terreng på alle fronter, er det en ørliten grunn til optimisme. Eller kanskje ikke? Norge har åpnet for ekteskap mellom likekjønnede par, og mange av disse vil da helt sikkert ønske å smis sammen i kirka? Eneste problemet er da at det på Kirkemøtet i 2014 ble stemt ned et forslag om forbønns- og ekteskapsliturgi for likekjønnede par. Med det resultat at haugevis meldte seg ut av kirken. Totalt sett var det 11.000 utmeldinger i fjor. Hmmm. Trøsten får være at etter 50 års eksistens, er Ishavskatedralen fortsatt Tromsøs vakreste bygg. Det burde da dra noen kirkegjengere.