Gro Harlem Brundtland ytret i forbindelse med Lillehammer-OL den famøse floskelen ”Det er typisk norsk å være god”. Der og da, fremsto det kanskje ikke som hennes hvasseste slagord, men etter hvert som vi fortsatte å vinne i mesterskapet, slo folk seg på brystet og brukte det. Og i etterkant har det vært forbausende slitesterkt. For det er virkelig ”typisk norsk å være god”. I langrenn.

Alle som følger andre idretter vet at det definitivt ikke er tilfellet der. I fotball er det typisk norsk å være middelmådig. Vi har løpende oppdateringer om at Martin Ødegaard varmer opp under en ubetydelig kamp, som Real allerede har vunnet. Det er typisk norsk å drømme om at vi er god.

Det samme gjelder resten av samfunnslivet. Vi har en drøm om at det norske samfunnet er enkelt å bli integrert i, at nordmenn behandler andre med stor medmenneskelighet og at vi virkelig bryr oss. Gjennom tre Brennpunkt-dokumentarer av Inger Sunde, blir alle drømmene om den norske godheten brutalt gruset.

I dokumentaren ”Costa del moll”, får vi se en spansk ingeniør og hans juristkone, som flytter til Norge i håp om å finne jobb, og deres møte med norsk byråkrati og et samfunn som ikke er spesielt mottakelig for arbeidskraft utenfra. Jeg flyttet selv til Norge med en engelsk kone for 13 år siden, og kan stemme i at det ikke var så enkelt. Selv med høy utdannelse, ledererfaring og svært gode kvalifikasjoner, var det vanskelig, om det så var en vaskejobb hun søkte. Og hun snakket attpåtil et språk alle i Norge mestrer godt. Løsningen for henne ble å starte en barnetøysbutikk.

I dokumentaren ”Herskap og tjenere” fulgte Inger Sunde en filippinsk jente på flukt fra en ressurssterk familie på vestkanten, og videre i au pair-livet, hvor nye, rystende historier om grov utnytting fulgte. En kompis av meg fremholdt en gang at ”det beste med det norske samfunnet, er at vi ikke har tjenere”. Når vi ser eksempler på hvordan au pairene blir behandlet, skal vi være glade for at minstelønnskravene på alle andre områder gjør det umulig for de fleste å ha tjenere. Au pair-ordningen er bare et fordekt underbetalingssystem, og burde avskaffes, spør du meg. Selv om jeg så absolutt kunne hatt behov for noen som strøk skjortene og fulgte barna til og fra barnehagen.

I dokumentaren ”Berre ein polakk”, møter Sunde enka Jolanta, som opplevde at mannen kom hjem i kiste, etter en av de verste dødsbrannene i nyere tid. Seks år senere er fortsatt ingen stilt til ansvar for brannen. Bistandsadvokaten krevde at etterforskningen ble tatt opp igjen, men politiet i Drammen avslo. Ville de tatt like lett på oppgaven om nordmenn hadde omkommet? Neppe. Ha dette i bakhodet neste gang du hører om store katastrofer i utlandet, hvor det legges til ”men ingen nordmenn kom til skade”.