Man skal kanskje ikke forvente seg for mye. Jeg bor jo ikke midt i Storgata, men det er tross alt på Tromsøya, ikke fryktelig langt fra. Men tror du det skal være mulig å få en buss fra Sydspissen til Universitetet? Nei, det er ferieruter, blir man fortalt. Greit nok, jeg trenger ikke fire busser i timen, men det hadde vært fint hvis det kom en buss i det hele tatt.

I ukene som har gått, har jeg flere ganger fått telefon fra en fortvilt bedre halvdel, som har stått over en time og ventet på bussen, uten at noen har dukket opp. Og når det har begynt å brenne alvorlig i forhold til å rekke avtaler, har jeg måttet styrte fra jobben og kjørt henne. Big deal, tenker du, men før du konkluderer med at hun burde ha gått, får jeg legge til at spaserturen tar langt over en time hver vei.

Her om dagen la jeg merke til en nabo som sto på bussholdeplassen da jeg dro til jobb, og da jeg halvannen time senere så at hun fortsatt sto der, måtte jeg spørre. Og, «you guessed it», bussen hadde ikke dukket opp, og jeg måtte igjen tre støttende til. Det finnes sikkert hundrevis av lignende eksempler (i forhold til bussen, ikke min «godhet»).

Nå trekker jeg ikke fram disse eksemplene bare for å vise hvilken fremragende mann jeg er, men også for å stille spørsmål ved transportnæringen. Har Tromsø blitt sånn som Los Angeles, at hvis man ikke har bil, så kan man ikke ordentlig delta i samfunnet? Om sommeren, i alle fall.

Vi husker da problemene fra et par år siden, hvor Fylkestinget hadde besluttet at et visst antall busser skulle være miljøvennlige, og at disse rett og slett ikke kom seg opp bakkene på isete vinterdager. I ferietiden kan det virke som om man har tatt miljøvennligheten opp enda noen hakk – ved at det faktisk ikke går noen buss.

Og hva så når UIT starter? Jo, «ferierutene», med ditto slomsethet, varer til uka etter universitetsstart. Et ublidt møte med byen for de 3.000 nye studentene, får en tro.

En gamle myte påsto at bussene aldri var forsinket mens Mussolini styrte Italia. Historikere har bevist at dette bare var bare var propaganda for å vise hvor bra Italia hadde blitt med fasciststyre. Men at de ble mer presise av trusler om fengselsstraff, stemmer i alle fall. Sist jeg tok buss i Italia, kunne jeg registrere at presisjonsånden fortsatt eksisterte. Da en mann forvillet seg ut i gata, bremset ikke bussen (som kjørte rundt 70 km/t) et sekund for å forhindre ulykke, men sto bare på fløyta, slik at den vettskremte mannen i siste liten fikk kastet seg inn på fortauet.

Jeg sier på ingen måte at vi bør komme dit, bare ville antyde at hvis man ikke har konkurranse som gjør at man risikerer å miste kunder ved å levere for dårlig, så hadde en sanksjon hjulpet, i forhold til at Troms Fylkestrafikk var litt mer skjerpet. Både i Tromsø og Oslo, hadde vi for noen år tilbake et kundeløfte om at hvis bussen var mer enn 15 minutter forsinket, hadde man rett til å ta taxi og få pengene for dette refundert fra busselskapet. Hvis noe slikt fortsatt eksisterte, garanterer jeg at punktligheten hadde vært en ganske annen.