Vil ikke hevde at jeg er noen stor tenker, men to saker jeg har undret meg over denne sensommeren er i alle fall: 1) Hvor er det blitt av romfolket? 2) Når vil ytre høyre kaste inn handkleet og begynne med innvandringsutspill for å redde stumpene?

Valgkampen har vært sjokkerende edruelig foreløpig, og med det mener jeg ikke at det har kommet få innspill fra Per Sandberg (sorry, billig poeng), men at den ikke har blitt oversvømt med saker som har ingenting med kommunevalg å gjøre. De tre foregående ble overdøvet av en debatt for eller mot innvandring, og folk stemte i forhold til dette, uavhengig av hvor lite påvirkning kommunestyrene på Karlsøy eller Storfjord ville få i forhold til temaet.

I år har jeg knapt sett et eneste utspill i forhold til innvandring, noe som er påtakelig. Denne inngrodde «urkraften» hos enkelte, har nemlig ikke dødd ut. Mange er fortsatt grunnleggende skeptisk til alt som er fremmed, de har bare blitt bedt om å ta seg en kald dusj til valgkampen er over. Slike ytringer vil nemlig være særs umusikalsk i forhold til regjerings- og kommunesamarbeid med partier som føler litt mer medynk med våre nye landsmenn. Så får man se hvor lenge det varer. Får Frp en krisemåling, garanterer jeg at denne munnkurven blir fjernet.

Kanskje det er et par andre faktorer som også bremser debatten, nemlig at det nesten ikke er romfolk igjen i byen og avtalen om å ta imot 8.000 syrere. Sistnevnte var bare en fraksjon lavere enn det opposisjonen hadde flagget, så Frp har problemer med å hevde at de har gjort «vei i vellinga». Mullah Krekar er heller ikke sendt ut av landet. Ja, ikke en gang til Kyrksæterøra fikk man skipet fyren. Tenker nok det gås stille i Frp-dørene om den saken.

At romfolkene ikke gidder å henge i Tromsø-gatene, har en sammenheng med at det gis for lite til tiggere til at de kan overleve her. Bra, tenker noen, men samtidig litt trist. Ikke en gang verdens rikeste befolkning vil ofre dem en slant, og de blir derfor tvunget til å leve under særdeles mye verre forhold et annet sted. Vår harde front mot tigging fungerte, men vi har ingen grunn til å være stolte.

Nå er det ikke så enkelt akkurat med romfolket. Selv om vi vil dem vel, har vi ingen løsning å tilby. En venninne fortalte for et år siden om en nabo som plutselig opplevde at en rom-mann hadde flyttet inn i kjelleren. Selv om hun har mer enn støttende i forhold til romfolkets sak, syntes hun ikke det var så kult med «leieboeren». Vennene moret seg ved å si at hun burde være fornøyd med å ha fått «kjeller-rom».

Vi liker å holde problemet litt på avstand. Det ville for eksempel aldri falt noen inn å ansette en hushjelp med rom-bakgrunn. Til det er stereotypene om manglende hygiene og nasking for innmeislet i oss. Da et par venner skulle feire 40-årslag sammen, fant de ut at de kunne hyre et av byens beste romorkestre til å spille. Avtalen ble gjort, og både band og gjester møtte opp, men i det de skulle begynne å spille, kom politiet. Selv om festen var i Oslos mest politisk korrekte nabolag, hadde noen sett en del «sigøynere» bærende på en masse utstyr, og tok det for gitt at de hadde vært på tjuvtokt.

Skulle gjerne ha servert dere en plan for å løse romfolkets problemer, men jeg har dessverre ingen. At man bør gi mer til tiggere, er jeg heller ikke sikker på. Da jeg for 13 år siden jobbet for Flyktninghjelpen i Sierra Leone, ble vi «skolert» til ikke å gi til tiggere, men gjerne kjøpe noe ræl folk stod og solgte. Tanken var at man skal stimulere til sysselsetting. Dette har medført at jeg i dag ikke gir til tiggere, men absolutt alle romfolkmusikere, uansett hvor elendige de er. Jeg tenker i mitt stille sinn at de en gang skal få samlet nok kroner til å ta seg noen spilletimer.