Publisert: 01.09.2010 kl. 06:20 , Endret: 01.09.2010 kl. 06:33
Brakte gårsdagen oss et langt steg i videre i å forstå hvordan sosiale medier fungerer og må ses på? Egentlig ikke.
Men når en sentral aktør i lokalsamfunnet skriker ut at ?det er reservert et sted innerst i helvete for israelittisk lederskap?, må han forvente at det kan bli forsidestoff i byavisen. Det er strengt tatt essensen av det Pressens Faglige Utvalg (PFU) i går konkluderte, da iTromsø ble frikjent i den såkalte Facebook-saken.
To og en halv millioner nordmenn er i dag registrerte medlemmer på nettsamfunnet Facebook, som er blitt Norges tredje største medium. Gjennomsnittsbrukeren har 130 venner. Virkelig-redaktør og teologistudent Eirik Junge Eliassen er en av de mer aktive brukerne, med 2.700 venner på sin liste. Forskjellen på ham og mannen i gaten - i tillegg til venneomfanget - er at Eirik Junge Eliassen er en mann med innflytelse i Tromsø. Han har ordet i sin makt og blir lyttet til når han leter fram det verbale skytset.
Bakteppet for PFU-behandlingen i går er knapt fire måneder gammel: Israelernes blodige angrep på Gazakonvoien i mai, satte sinnet i kok hos Eirik Junge Eliassen. Han fyrte av en bredside på sin lukkede Facebook-profil. Angeren tok ham imidlertid en kort stund etter, og han slettet de tungtslående ordene fra profilen. iTromsø valgte å omtale utbruddet, selv om ordene falt på en såkalt lukket profil - altså en profil hvor du må tilhøre vennelisten for å få tilgang. En viktig begrunnelse fra vårt ståsted, var at handlingen var å betrakte som offentlig.
Det falt Virkelig-redaktøren tungt for brystet. Han klaget iTromsø inn for Pressens Faglige Utvalg for brudd på god presseskikk. Klageorganet har kun én gang tidligere behandlet en lignende sak. Tilfellene er ikke flere i andre europeiske land heller. Det PFU ble invitert til, var på mange måter presseetisk nybrottsarbeid.
Det var knyttet spenning til PFUs uttalelse. Ikke til selve kjennelsen, for det ville - etter mitt syn - ha vært en umulighet å felle iTromsø for å følge helt ordinære journalistiske prinsipper, slik tilfellet var i ?Facebook-saken?. Spenningen knyttet seg derfor mer til selve debatten, som flere hadde håpet ville bidra til en klargjøring og bevisstgjøring i forhold til hvordan pressen kan og bør håndtere forholdet til sosiale medier.
Pressens Faglige Utvalg innfridde dessverre ikke. Medlemmene svingte stykkevis og delt innom noen av de mer prinsipielle forholdene ved saken, men klarte aldri helt å gå i dybden på problemstillingene. Kanskje fordi PFU ikke var klar for det, eller fordi det er vanskelig å være tydelig når man diskuterer noe som ligger i en slags gråsone mellom folkevett og journalistiske prinsipper.
Ett er i alle fall sikkert: Sosiale medier er ingen døgnflue. På samme måte som internett er ?kommet for å bli?, er sosiale medier en sentral og viktig del av hverdagen for mange av oss. Vi kan ikke lukke øynene for facebookrevolusjonen. Heller ikke i pressen.
Danskene har valgt å trekke skillet for offentlighet mellom lukkede og åpne Facebook-profiler. Altså: Det som ligger åpent kan fritt gjenbrukes, men ikke det som foregår på lukkede profiler. Det har ikke det norske ?presseetikkpolitiet? gjort. Det er klokt.
Men det er ikke like klokt ikke å ta den prinsipielle debatten fullt ut når invitasjonen ligger på bordet. For PFU-klagene med utspring i sosiale medier vil trolig komme i hurtig tempo. Da er det dumt å gå inn i nye diskusjoner med blindestokk.
En fersk undersøkelse viser at få redaksjoner bruker PFUs uttalelser som grunnlag for en etisk debatt. I denne saken lot utvalget sjansen til å rette på inntrykket gå fra seg.
Diskuter denne saken
Innsendt av Dan S. 01.09.2010 07:32:15 Varsle!
Mine egne meninger og sitater består i data-verdenen av ett-tall og nuller. Sammensetningen av disse gjør dem unike, på lik linje som film, bøker eller musikk er på internett, som også består av ett-tall og nuller. Mine meninger og sitater har jeg selv opphavsretten til, på lik linje som film, bok -og musikkselskapene har rettighetene til sine produkter.
Utifra det JC Skoglund her sier, sitat; "En viktig begrunnelse fra vårt ståsted, var at handlingen (Mrk: Junges handling) var å betrakte som offentlig" S.s. vil dette medføre at alt som ligger ute på internett (bilder, film, musikk etc.) fritt kunne brukes av alle som måtte ønske det i uansett sammenheng; ja, det kan til og med publiseres i media! Så det ser ut som om PFU har lagt begrepet "opphavsrettigheter" dødt, noe som i såfall ville være en enda større nyhet enn det vil leser om her.
