Årets cruiseturister har for alvor inntatt Tromsø. De siste årene har byen tatt imot drøyt 100 skip i året. I år er det ventet 109 anløp, noe som ifølge Cruise Norway gjør byen til den syvende største cruisehavna i Norge og den største i landsdelen. Det kan påpekes at byen har flere anløp enn Nordkapp. For ikke å snakke om byer som Bodø og Harstad, som kun kan skilte med lusne 7 og 2 cruiseskipsanløp i år.

Tromsø har altså flere cruiseanløp på én dag enn Harstad har i løpet av hele året. Landsdelens største by har et tilbud – både sommer- og vinterstid – som tydeligvis kan trekke godt og vel 100.000 årlige cruiseturister hit. Men er tilbudet godt nok? Mange mener potensialet for cruiseturisme til Tromsø er langt større, og at man snarest bør legge forholdene til rette for en langt mer ekspanderende turistindustri. I gårsdagens iTromsø påpekte tromsøværingen Morten Hansen, kaptein på MS ”Artania”, om nedslående tilbakemeldinger fra sine tyske, sveitsiske og østerrikske cruisegjester. Selv om utfluktene til attraksjoner i og rundt byen arrangeres med stort hell, er både turistene og mannskapet lite begeistret over forholdene spesielt på havna i Breivika.

Kapteinen mener turistenes førsteinntrykk av byen er heller dårlig, med kun et litt ”shabby” telt hvor det selges suvenirer. Han etterlyser først og fremst en liten terminal for mottak av turister og mannskap, samt bedre merking av gåvei fra Breivika inn til byen for de mange som velger å ta beina fatt. Med et mannskap på over 570 personer fra 32 nasjoner synes han det hadde vært på sin plass med tilgang til internett og telefon, ikke minst sett på bakgrunn i hva de betaler i havneavgift. Vi vil slett ikke karakterisere ønskelisten til tromsøkapteinen som kravstor, selv om vi registrerer at utspillet tydeligvis overrasker Tromsø Havn.

Kritikken mot hva som møter byens cruisegjester er ikke av nyere dato, men må tas på alvor dersom byen ønsker å bli en større cruisehavn – og ikke minst dersom byen har som siktemål å kunne håndtere omfattende snuhavnoperasjoner. Da er det slett ikke bare havnevesenet som bør utfordres til å bedre forholdene for de tilreisende – i takt med at byen markedsføres som en internasjonal reiselivsdestinasjon. Også byens næringsliv må vurdere sin tilgjengelighet og servicenivå, det må legges til rette for nye tilbud og aktiviteter for turistene og ikke minst må Tromsø lufthavn kunne ta imot og sende av gårde langt større turistgrupper. Søppelet må vekk fra gater og stier, og arbeidet med å renovere og pusse opp byfasaden må skyte fart.

Suksess kommer sjelden rekende – til havn – på ei fjøl.