Den norske fastlandsøkonomien steg med 0,8 prosent i tredje kvartal, viser ferske BNP-tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er en sterkere vekst enn økonomene på forhånd hadde ventet for juli, august og september. Konsensus lå på en stigning på 0,4 prosent, ifølge tall Bloomberg har hentet inn.

– Det er et blandet bilde i norsk økonomi for tredje kvartal. Aktiviteten trekkes opp av flere tjenestenæringer, deler av industrien og fiskerier. Men kraftproduksjonen faller, og det demper oppgangen i BNP, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i SSB, i pressemeldingen.

Aktiviteten i norsk økonomi falt i juli, men tok seg deretter opp i august og september.

«Norsk økonomi har gått klart bedre enn ventet så langt i høst, men produktivitetsveksten er svært lav (kostnadspress). Og fremover er det klart at norsk økonomi går inn i en resesjon, men da fra et høyt aktivitetsnivå» skriver Handelsbanken på Twitter etter at BNP-tallene ble offentliggjort.

I andre kvartal steg BNP for Fastlands-Norge med 1,2 prosent, ifølge SSBs nye reviderte tall. Det etter at aktiviteten i økonomien falt i første kvartal.

Tjenester trakk opp

Aktiviteten i norsk økonomi ble trukket opp av tjenestenæringene, inkludert boligtjenesten, der bruttoproduktet steg med 1,2 prosent i tredje kvartal.

Veksten var bredt basert, men særlig varehandel trakk opp, ifølge SSB. Overnatting og servering, kulturtjenester, transportnæringene og forretningsmessig tjenesteyting var også tjenestenæringer som hadde vekst.

For industri og bergverk steg samtidig bruttoproduktet 1,4 prosent, og aktiviteten var særlig høy i juli.

Fastlands-BNP ser bort fra blant annet oljesektoren, om har stor betydning for norsk økonomi. Aktiviteten i petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart steg med 7,6 prosent forrige kvartal, og samlet BNP som inkluderer olje og gassvirksomhet økte 1,5 prosent.

Kraftig prisvekst

Den høye prisveksten, blant annet på strøm, drivstoff og matvarer, har fortsatt å påvirke norsk økonomi gjennom kvartalet og utover høsten.

Lønnsveksten ser ifølge SSB ut til å ha tiltatt i tredje kvartal, men da reallønnen er fortsatt «betydelig redusert».

«Det reduserer husholdningenes kjøpekraft, noe som isolert sett bidrar til å dempe veksten i konsumet», skriver SSB.

På næringslivssiden har prisveksten økt kostandene på produksjon og investeringer. Selv om det er store forskjeller mellom og innad i bransjer, ser det ifølge SSB ut til at næringslivet samlet sett har «kunnet velte kostnadsveksten over på utsalgsprisene».

Sysselsettingen økte

Arbeidsmarkedet i Norge har lenge vært stramt og preget av lav ledighet.

Likevel økte sysselsettingen med 0,5 prosent fra andre til tredje kvartal. Det var oppgang i de fleste næringer, men særlig i overnatting og serveringsvirksomhet og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting.

I løpet av de ni første månedene i 2022 har antallet sysselsatte økt med 59.200 personer.