Prestvannet: Det gleder ikke minst Prestvannets Venner seg til, etter at turstien har vært stengt siden august i fjor.
– Vi er positive til arbeidet som gjøres, at det lages demning og rustes opp, sier Ann-Kjersti Johnsen, nestleder i foreningen Prestvannets Venner.
NVE-pålegg
I går var hun og foreningens leder, Kristine Lind-Olsen, prosjektleder Asle Ræder og Øystein Overrein i Statens Naturoppsyn og tok Prestvannet og anleggsarbeidene nærmere i øyesyn.
- Det er gjort store inngrep
En solid mur er kommet på plass i nordenden av Prestvannet, for å lede vann vekk når det kommer over et visst nivå. Fortsatt domineres området av anleggsmaskiner og arbeidere, men prosjektlederen lover at det skal være mulig å ta bruk området i slutten av juli.
– Arbeidet vi gjør er etter krav fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), vi hadde ikke noe valg. Mesteparten av arbeidene blir ferdig i juli, det blir muligens bare monteringen av lysstolpene med ledlys som tas litt senere, sier Ræder.
Ifølge kontrakten skulle arbeidet ikke være avsluttet før til høsten, men kommunen forserer jobbingen for å bli tidligere ferdig.
Her er kommunens plan for Prestvannet
– Vi jobber inn tid og ligger an til å bli ferdig før, og jobber inn tid sånn at folk og fugleliv kan få normale forhold igjen, sier Ræder.
Savner bjørkealleen
Overløpsvannet fra Prestvannet forsvinner inn i et 60 centimeter tjukt rør som er gravd ned, går nedover mot Workinntoppen og ned til havet, hvor vannet renner ut.
Det jobbes for fullt med å gjøre stien og skråningene ferdige med matter, grus og stein. Den nye stien skal gruslegges og det blir bygd ei trebru over selv demningen hvor overløpsvannet skal renne. Bjørkealleen på denne delen av Prestvannet-stien kommer imidlertid ikke tilbake, noe Prestvannets Venner mener er trist
– Vi synes ikke det blir vakkert på nordsiden etter at alleen ble borte. Vi håper at demningen tilpasses det eksisterende landskapet både på nordsiden og på sørsiden og at overgangene til naturlig terreng blir gode, sier Ann-Kjersti Johnsen.
– Vi kan ikke la det være store trær her fordi det vil føre til rotsprengning, og dermed finner vannet nye veier det kan renne. Vi skal sørge for at det blir mest mulig brukervennlig og flott her, sier prosjektlederen.
Prestvannets Venner håper at det lar seg gjøre å legge ekstra vekstmasser på innsiden av fyllingene, mot Prestvannet, for å få til ny vegetasjonsetablering som igjen gir gode vilkår for fuglelivet på Prestvannet.
Ekstrakostnader
Han kan imidlertid lover at det plantes trær på nedsiden av stien, i området hvor det er fjernet trær.
– Det kan bli en vakker opplevelse å kunne gå rundt Prestvannet igjen, sier en håpefull Kristine Lind-Olsen.
Asle Ræder roser brukerne av Prestvann-området med å være forståelsesfulle for arbeidet som utføres, og tror folk skal få trivselen tilbake når de er ferdige. Prislappen for NVE-påleggene kommer på godt over ti millioner kroner.
– Vi vurderer ulike sittemuligheter langs stien, det kan bli store steiner man kan sitte på, for eksempel. Vi er oppe i 13 millioner kroner, inkludert moms. Lysanlegg, som ikke er pålagt, vil komme på 1,5 millioner i tillegg.
Egen hjemmeside
Prestvannets Venner jobber med mange ideer for Prestvannet og området rundt. De er opptatte av at området ivaretas som rekreasjonsområde, og at naturen og fuglelivet bevares.
– Vi vurderer muligheten for fugleobservasjonstårn i sørenden. Vi jobber med egen Facebook-side hvor vi vil legge ut aktuell informasjon, vitenskapelige artikler, informasjon om vern, historikk samt daglige observasjoner. Vi har for tiden et lomviepar som vi vil følge, informasjon om dette paret vil vi forsøke å dele med interesserte. Vi ønsker også å bidra ovenfor skoleklasser med informasjon både om fuglelivet og hva som finnes i vannet. Kanskje et webkamera kommer opp, samt telling av besøkende som benytter Prestvannet som rekreasjonsområde, sier Ann-Kjersti Johnsen og Kristine Lind-Olsen.