Noe som ble bekreftet under kommunestyremøte 22. februar da kommunestyresalen ble fylt av mange demonstranter som ville vise sin motstand mot innføringen. Dette har vært en vanskelig sak for mange, og den har konsekvenser for den enkelte innbygger og for byens utvikling i lang tid fremover. Enten kommunestyret hadde vedtatt å innføre den eller ikke.

Det har vært uttrykt mange ulike prioriteringer og meninger om saken, og noen har hevdet at det har vært mulig å unngå innføringen av bompenger. Jeg vil derfor presisere at KrF aldri ville forhandlet eller signert en avtale om innføring av bompenger, dersom vi hadde ment at det fantes en annen løsning.

Dersom det hadde vært mulig å få til hyppigere, raskere og rimelige kollektivtransport, bedre forhold for gående og syklende og redusere køene, ja da hadde vi valgt en annen løsning. Samferdselsministeren og Regjeringen har ikke endret forutsetningene for å få en bymiljøavtale med staten. Det har KrF tatt inn over seg og nå tatt konsekvensen av.

I forhandlingene var det fire momenter vi fikk gjennomslag for:

• Det har vært viktig å komme raskt i gang med forhandlinger med staten og få på plass de ulike tiltakene. Det er flere byer som skal forhandle om bymiljøavtale, og vi vil ikke risikere å komme langt bak i køen når staten synes at disse avtalene samlet blir for dyre. Vi kan derfor ikke vente på utredning, avklaring og lovendring som kan gjøre det mulig å bruke kun drivstoffavgift i en bymiljøavtale.

• KrF har vært opptatt av at flest mulig skal være med å betale på dette spleiselaget som bompenger er. Det var derfor viktig for oss at Sør- Tromsøya skal være en egen sone. Nærmere utregninger viser at sannsynligheten for at antallet passeringer mellom Sør- Tromsøya og sentrum vil være for få til at det vil lønne seg med tanke på kostnadene ved å drifte flere bomstasjoner. KrF fikk derfor gjennomslag for at vi forutsetter at ny teknologi skal tas i bruk slik at der blir rimeligere enn dagens beregning å ta inn bompengene. Dette kan endre soneinndelingene.

• Det har også vært et viktig poeng å få ned takstene. En reduksjon av til 80 makspasseringer per måned var ønskelig. Det betyr at flere vil komme opp i dette taket, og dermed passere gratis resten av måneden. Takst for kjøring utenom rushtiden ble redusert for å ta hensyn til transport og kjøring til/fra fritidsaktiviteter. Med Autopass-brikke gis ytterligere 20 % rabatt.

• Til slutt har vi vært opptatt av å redusere de totale kostnadene i bymiljøavtalen. Da har vi vurdert at ny Kvaløyaforbindelse er det prosjektet som enklest kan trekkes ut. Istedenfor å ta det ut nå, har vi blitt med på en avtale hvor hele planen skal rulleres hvert 4. år. Da er det mulig til å se på de kostnadene fortløpende, og eventuelt ta ut prosjekter om det blir for dyrt. Da kan vi unngå å komme i samme problemstilling som andre byer hvor politikerne har måttet heve takstene i flere omganger.