1 / 1

Skjerp dere, forbanna landkrabber!

Kommentaren

Fisk har vært, er, og vil alltid være ryggraden i AS Norge. Vi er bygd opp av fisk. Vi skal fortsette å bygge landet på fisk.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Men hva er alt dette opplegget med fisk? Fisk er nemlig ikke bare noe en gjeng skjeggete romantikere med rullings i munnviken og sydvest bedriver på Vestlandet og i Nord-Norge.

I 2016 var eksportverdien på norsk sjømat 91,6 milliarder kroner. Man har lenge snakket om 2020 som året der man kanskje kunne komme til å passere den magiske 100-milliardersgrensa. Nå ser det ut til at vi vil nå den allerede i år.

100 milliarder. Det høres muligens ikke så mye ut, vi er jo alle litt økonomisk fartsblinde av oljerikdommen, men 100 milliarder er uansett sjukt mye penger. Et titalls land verden over har mindre BNP enn den summen.

Fisk er isolert sett viktig for norsk økonomi, og fisken besørger bosetting og sysselsetting langs hele kysten, som den alltid har gjort. Fisk begynner dessuten å gjøre seg gjeldende i det offentlige ordskiftet på en mye mer markant måte enn for bare få år siden.

Det er sågar trendy, og det engasjerer. En kombinasjon av engasjement fra miljøbevegelsen, større interesse for sunt kosthold, effektive markedsføringer fra aktører innen salg av fisk og diverse x- og y-faktorer.

For å parafrasere Arne Scheie, om hans interesse for hopp og fotball: Jeg er relativt interessert i fisk. Både som amatørfisker med båt, som ivrig hobbykokk og som skrivende journalist og kommentator bosatt i en by som mer eller mindre er bygget rundt fangst og fiske, og der fisk fortsatt er en vesentlig del av byens identitet og DNA.

Men det er så forbanna vanskelig! I jobben er jeg vant til å lese meg opp på det jeg ikke kan nok om, det er sågar morsomt å gjøre det. Det er slik man utvikler seg og forhåpentlig vis blir gradvis litt smartere.

Når det kommer til fisk, er det derimot lett å få berøringsangst, for der møter jeg stadig veggen. Regelverk, organisasjoner, begreper og måleenheter er så fremmede, så innfløkte og skrudde at man sannsynligvis må være enten yrkesfisker, reder, journalist i fiskerifaglige tidsskrifter eller utdannet fiskerikandidat for å skjønne det.

Det er helt enormt frustrerende, for jeg vil jo forstå.

Her er en slags «greatest hits» over begreper jeg nylig har ramlet over i søken etter kunnskap om fisk. Hold tunga rett i munnen og bli med meg ut på havets begrepsdyp.

Fisk er ikke bare fisk. Vi har hvit fisk og annen fisk, pelagisk og bentisk fisk. Det er fiskeindustri, fiskerier, havbruk, kystflåte, differensierte flåter, flåtegrupper, små og middels og store båter, sjarker, skøyter, snurrevader, snurpere og trålere, lotter, lodde og kaskelotter, rund og sløyd og bløgga fisk, og fisk med og uten hode, hau eller skolt.

Båtene deles inn i diverse grupper på hvorvidt de er over eller under 11 meter eller 70 til 90 fot. Ikke engang innenfor samme avgrensing klarer de å bestemme seg for om de skal bruke det metriske system eller ikke. Derfor har vi også vindhastigheter angitt i meter per sekund og båter som måles i knop, der de går (ikke «kjører», man kjører ikke båt) båten i eks antall kilometer eller nautiske mil, over havdyp på meter eller favner, alt etter hva du mener.

Vi har kvoter og konsesjoner, som slettes ikke er det samme. Og vi har deltagerlov, utviklingskonsesjoner, kystsoneplan, sjømatindustrimeldinger, minstepris, fiskesalgslagslov (prøv å si dét ordet etter å ha drukket ei halv Brigg. Lettølet, altså, ikke båten) og bearbeidingsplikt, leveringsplikt, kvoteutvalg, Eidesen-utvalg, Tveteråsutvalg, Eksportutvalget for fisk som ikke lenger heter nettopp dét, og vi har Per Sandbergs oldemor.

De forskjellige interessegruppene og ansvarlige institusjoner er representert av (med forbehold om feil bruk av små og store forbokstaver) Norges Fiskarlag, Norges Sildesalgslag som ikke vil være med i Råfisklaget, Fiskeridirektoratet, Norges sjømatråd, Sjømat Norge, Nord-Norges Rederiforening, postkasserederiene, Vestlandets Parasittbanditter og Kontepellagiske Tråleknalliser.

Slik kunne jeg fortsatt i det uendelige. Jan Erik Vold burde kastet seg på fiskebegreper i stedet for kulturuke, enn si kulturulke.

Men det ligger et alvor i og på bunnen her. For dette er så innfløkt at jeg synes det er få av våre nasjonale politikere som snakker med troverdighet på dette feltet, selv om begreper som «havrommet», «mulighetspotensialet i den blå åkeren», sjømatmeldinger og havets salater er fint å namedroppe i taler når man nærmer seg kysten, og man ønsker å tåkelegge en debatt som er så altfor, altfor viktig til å flåse bort.

Jeg skulle ønske at jeg kunne satt meg ned i noen timer og blitt fortalt pedagogisk og enkelt hva alt dette er, og jeg vil anta at mange politikere og journalister, ikke minst her i Tromsø, ville satt seg ned sammen med meg. Ja, jeg er endatil klar for å ydmyke meg ned til å kjøpe ei illustrert pekebok om fiskens uransakelige irrganger og begreper.

Vi trenger det, fordi fisk er så forbanna viktig. Det burde derfor være noe alle i dette landet mente noe om og interesserte seg for. Vi trenger Folkeopplysningskontoret For Fisk (FFF), og de kunne fått masse penger fra petroleumsbransjen til å drifte herlighetene. Jeg lover iallfall å benytte meg av det.

Vær så snill? Jeg spiser en porsjon deilig klippfisk mens jeg venter. Klippfisk er forresten saltet og tørket fisk, men må for Neptuns skyld ikke forveksles med tørrfisk, eller boknafisk, som er noe helt annet. Visste dere ikke dét?

Så skjerp dere, forbanna landkrabber!

PS: Det var noe slagg og slog i tallene øverst i teksten. Disse er nå rettet opp i, etter en vennlig og kildereferert korrigering fra allerede nevnte Norges Sjømatråd.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: