De to har, sammen med Gunnlaug Kristoffersen, dokumentert et utviklingsarbeid hvor resultatet viser at lærebøkene i ungdomsskolen ikke henger sammen med målene i kompetanseplanen.

– Vi begynte å se på lærebøker versus læreplan, og gjennom alle våre praksiser har vi erfart at lærebøker blir brukt veldig mye. Man har først funnet ut hva man vil gjøre i læreboka, for så å finne et punkt i kompetansemålene å henge det på. Det er jo motsatt av hva man egentlig skal gjøre, sier Myreng.

Underviste uten bøker

I en praksisperiode gikk de tre, som alle er fjerdeårsstudenter på Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT, inn for å ikke bruke lærebøker, men legge opp undervisningen etter kompetansemålene.

– Kompetansemålene endres veldig ofte, og enkelte av lærebøkene er eldgamle. De to går ofte ikke overens, sier Myreng.

For der de reviderte kompetansemålene har til hensikt at elevene skal bruke kompetansen de får, har bøkene ofte vektlagt innholdet.

- Jeg hører lærere som snakker om å "komme gjennom boka" som et mål i seg selv. Det blir helt feil fokus hvis det er det som blir målet, og ikke kompetansen som elevene skal sitte igjen med, sier Kristoffersen.

Lærebøkene dekker ikke kompetansemålene

– Det er mye som lærebøkene ikke dekker. For eksempel hadde vi en uke med argumentasjon i norsk under en praksisperiode. I kompetansemålene sto det at elevene skulle ha kjennskap til retoriske appellformer. I læreboken var det kun debatt som var tatt opp, sier Guttorm.

De mener lærebøkene må brukes mer som et middel for å oppnå kompetansemålene enn hva som gjøres i dag, men ser samtidig utfordringer ved bruk av tid.

– Vi som praksiselever hadde veldig god tid på å lage et opplegg, og spørsmålet er vel om det er mulig å gjøre det i en travel lærerhverdag, sier Guttorm.

Kristoffersen peker også på at lærenes ansvar har blitt mye større etter at kompetansemålene ble revidert sist.

- Da vi var i praksis kjente vi veldig på hvor mye ansvar det var, og hvor mye som faktisk ble lagt på læreren når vi ikke skulle støtte oss på lærebøkene, sier hun.

Selv om elevene reagerte på at de ikke skulle finne frem skolebøkene var responsen etter endt praksis god.

- Vi fikk gode tilbakemeldinger fra elevene, selv om det i dette prosjektet var vår rolle som lærer vi forsket på, sier Kristoffersen.

Tidsspørsmål

– Vi har presentert dette for noen lærere tidligere, og da har det gjerne vært dette med tidsbruk som blir sett på som problematisk. Likevel; når man først har opparbeidet seg kompetansen til å jobbe på denne måten – som man jo egentlig skal – har man et veldig godt utgangspunkt, sier Myreng.

Hun ønsker ikke at skolebøkene skal tas ut av undervisningen, men at lærerne skal bruke de som støtte foran å følge de slavisk.

– Det er kanskje mest det som gjøres i dag, tror Myreng.

Også Kristoffersen mener bøkene godt kan legges mer til side.

- Det er læreren som skal styre undervisningen, ikke skolebøkene, sier hun.

I morgen skal de tre presentere resultatet av funnene sine foran cirka 100 lærere i Tromsø kommune.

– Det blir veldig spennende. Dette er jo noe som vi brenner for, og vår erfaring ved å legge opp undervisningen etter kompetansemålene foran lærebøkene ga både oss og elevene veldig mye, sier Myreng.

Guttorm håper presentasjonen vil by på debatt og spørsmål.

– Vi vil gjerne dele de erfaringene vi fikk, og jeg håper at lærerne tenker litt over hva vi legger fram, sier Guttorm.

Få med deg det siste først - følg iTromsø på Facebook!