– Media har ikke gjort noe som helst for å opplyse om hva det faktisk innebærer å bli en del av samisk språkområde. Tidlig i debatten etablerte Nordlys ordet "skiltkrig", sier skribent, student og same, Siri Gaski.
iTromsø har gjennomført en meningsmåling blant tromsøværinger som viser folks holdninger til at Tromsø kan bli en del av et samisk språkområde. 38 prosent er definitivt mot, 16 prosent er i hovedsak mot. 27 prosent svarer at de ikke vet.
Sørgelig få positive
Siri Gaski kan skjønne hvorfor mange svarer som de gjør. Hun har fulgt med i debatten.
– Det er oppmuntrende at det er ganske mange som svarer "vet ikke". Men samtidig er det sørgelig få som er positive. Det føles som det har blitt to parter: de gamle, "ekte" byguttene, mot de innflyttede, akademiske samene, sier Gaski.
Hun savner de moderate stemmene i debatten og er skuffet over tonen som utviklet seg i avisspaltene.
– Jeg har alltid regnet Tromsø som et samisk sted. Derfor er det litt deprimerende å se at så mange er mot at Tromsø skal bli en del av samisk språkområde. Det er kommet fram holdninger som jeg ikke har trengt å forholde meg til tidligere, sier Gaski.
Debatten druknet
Språkviter Øystein Vangsnes har engasjert seg i debatten rundt Tromsø som en del av det samiske språkområdet.
– Saken har druknet litt i alt oppstusset. Det har vært mer fokus på alle reaksjonene. Jeg tror folk reagerer på at de blir påprakket noe, sier Vangsnes.
Som forsker er han opptatt av språklig variasjon, og han er bekymret for utviklingen som det samiske språk ser ut til å gå i møte.
– Det er snakk om kulturarv. Hvis man setter det opp mot Bryggen i Bergen eller stavkirker – det er jo også kulturarv som man bør ta vare på, sier Vangsnes.
Han har sett på statistikk som viser at der er for få samer til å opprettholde dagens antall samisktalende. Han er ikke i tvil om fordelene ved at Tromsø blir en del av samisk språkområde.
– Det vil være et positivt bidrag for samisk språk – og særlig skriftspråket, sier Vangsnes.