iTromsø har bedt om og fått innsyn i flere hundre avviksmeldinger for oppfølgingstjenesten og helsetjenesten i 2014 og hittil i 2015. Avviksmeldingene deles inn i tre kategorier; høy, middels og lav alvorlighetsgrad. iTromsø har fått tilgang til alle av høy alvorlighetsgrad.

Tok fram kniv

I en rekke av avviksmeldingene rapporterer de ansatte om hvordan de har blitt truet på livet, med detaljerte beskrivelser av hvordan de skal drepes og begraves. Flere meldinger beskriver også en frykt for å oppsøke visse områder eller personer. Ansatte rapporterer at de blir lugget, bitt, dyttet eller opplever å få gjenstander kastet mot seg.

I en avviksmelding fra 2014 beskrives et scenario der en bruker var misfornøyd under en fellesmiddag. Han ble rasende, og stormet sint inn til leiligheten sin, før han returnerte med en kniv pakket inn i et tørkle som han pekte mot personalet. Vedkommende truet med å gjøre noe «skummelt» med kniven, men personalet fikk roet ned brukeren og tatt fra ham kniven etter ti minutter.

«Truet med å drepe meg»

I avviksmeldingene av høy alvorlighetsgrad går det klart fram hva de ansatte utsettes for.

• «Trussel verbalt. Slo personale hardt i baken. Senere på dagen sparka han personale i låret» (2014)

• «Vi må gå forbi leilighetene for å komme til vår bruker, og er livredd for at noen av disse ustabile personene skal være utenfor på altanene» (2014)

• «Vedkommende ble rasende. Skjelte meg ut, og sa vi ikke var til noe hjelp. Truet med å drepe meg, slo flere ganger knyttneven i bordet hvor jeg satt og spente til søppelbøtte slik at søpla for utover gulvet» (2014)

• «Da kastet han glasset rett mot meg. Klarte å flytte meg slik at glasset ikke traff meg, men det gikk i gulvet å ble knust» (2014)

• «Tok deretter tak i armen min og klorte meg på hendene og oppover armen. Tok da tak i brukers hånd og fjernet den. Bruker forsøkte da å slå med knyttet neve. Fikk tak i en boks som sto inne på rommet, og kastet denne etter det andre personalet» (2014)

• «Helt uprovosert røyste brukeren seg opp og slo hardt til personal i ansiktet. Etterpå kom han med mange voldelige uttalelser og utagerte verbalt» (2015)

• «Hun slo da bak med venstre arm med stor kraft og rammet meg i brystkassen med et (lungeslag) som der og da kjentes godt» (2015)

• «Bruker utagerte og klorte, beit og slo med knyttet neve. Ett av slagene med knyttet neve traff u.t i høyre øye, og nese» (2015)

• «Han slo til en av personalet i ansiktet og klorte undertegnende» (2015)

• «I løpet av denne vakten kastet brukeren ting mot meg, dyttet capsen hardt ned i ansiktet for så å dytte meg bakover, og truet med å slå meg med en skoskei. Da jeg sa jeg skulle gå der ifra pga. truslene ble sinnet verre. Uken før dyttet brukeren meg og holdt meg fast i aggresjon» (2015)

• «Bruker kom med sterke og konkrete verbale trusler mot personalgruppen ... Detaljert beskrivelse på hvordan han skulle drepe og begrave personal. Jeg mottok trusler mot meg ... Ved 2 anledninger kom han brått mot meg å truet meg og personalgruppen» (2015)

Rutinesvikt

Som det går fram av eksemplene dreier avvikene seg i stor grad om frykt, verbale trusler og vold som de ansatte opplever i sin arbeidshverdag. Etatsleder Arne Kjell Johansen understreker at de ansatte skal oppleve arbeidssituasjonen sin som trygg og at de ansatte derfor er trent opp til å takle ulike situasjoner.

– Vi har egne kurs om tvang og makt, der de ansatte blant annet lærer seg hvordan de skal posisjonere seg for å unngå å fremprovosere uønskede situasjoner, som følger føre var-prinsippet. For en del brukere er aggresjon en del av sykdomsbildet og det er noe våre ansatte skal være bevisst på, sier han.

– Har alle ansatte fått kursing?

– Vi rekker dessverre ikke over alt, men det er mange ansatte i vår etat som skal igjennom et slikt system, og det tar en stund før alle har vært igjennom. Alvorlige tilfeller blir også tatt opp i HMS-gruppa for videre diskusjon og eventuelle tiltak, sier Johansen.

Kvalitetsplan

Stort arbeidspress på grunn av lav eller ufaglært bemanning og gjentatte tilfeller av feilmedisinering av brukere, er noe som også går igjen i avviksmeldingene.

– Dette har vært en gjentakende problemstilling, vi ser at det er enkelte ting som går igjen. Det kan tyde på rutinesvikt eller at ulike ting prioriteres ulikt på de ulike stedene, sier etatslederen.

Han understreker at alle avvikene som iTromsø har fått tilgang til er håndtert, og at de i etaten jobber med en overordnet kvalitetsplan som snart er ferdig. I tillegg skal de ha egen for etaten.

– Det handler blant annet om å rekruttere flere fagfolk. I tillegg jobber vi for å kvalitetssikre at avvikene håndteres ordentlig, blant annet ved å etablere tiltak slik at man unngår de samme avvikene flere ganger, sier Johansen.

Feilmedisinering

I tillegg rapporterer de ansatte i oppfølgingstjenesten om en rekke tilfeller av feilmedisinering; der brukeren har fått for lite eller for mye av sin dose, fått feil type medisin eller ikke fått medisin i det hele tatt.

«Fant dosett med Ciprofloxacin mot UVI. Det var 8 døgndoser som ikke var gitt», heter det i en avviksmelding fra 2014.

I andre tilfeller pekes det på svikt i rutiner og renhold, som i denne fra 2015:

«PEG-ballongen som skal skiftes innen 6–8 måneder var ikke skiftet på 8,5 måneder. Samme beboer har måttet ligge med hodepute over sitt eget oppkast i to døgn uten at noen hadde skiftet på senga. Nattevakt hadde gitt beskjed om dette».

Enhetsleder Arne Kjell Johansen medgir at medisinsk rutinesvikt ikke er ønskelig, og at dette er noe som de fortsatt skal ta tak i.

– Vi har overordnede rutiner for hvordan dette skal håndteres, spørsmålet er om hvordan rutinene blir fulgt opp i de ulike avdelingene. Vi har en jobb i å gjøre dette kjent i alle ledd. Vi har nå etablert et prøveprosjekt i en enhet med egen medisingruppe som har kompetanse til å administrere medisin. Til gruppen går de medisinske avvikene som blir registret i enheten. Formålet er å få bedre kontroll på avvikene, tilbakemelding til dem som har meldt hvordan avvikene håndteres, og ikke minst finne gode prosedyrer for å unngå fremtidige avvik, sier han.

Jobber med saken

Arne Kjell Johansen sier at de i likhet med helse- og omsorgstjenesten nasjonalt sliter med rekruttering av faglært personell, og at det i enkelte enheter kan være en utfordring gå få tak i godt kvalifisert personale.

– Vi holder nå på å bygge opp et system med vikarbaser der vi kan sende inn noen på kort varsel, samt at ansatte kan jobbe på tvers av avdelinger og enheter. I tillegg jobber vi med å få ned antall deltidsstillinger og heller bygge opp flere heltidsstillinger som vil gjøre det lettere å rekruttere ansatte gjennom et prosjekt som heter heltid/deltid. Det vil ta tid å bygge opp dette, men det er et arbeid som er i gang, sier Johansen.

TRUSLER: Avdelingsleder Arne Solheim og miljøarbeider Trond Brochmann har begge opplevd å bli drapstruet på jobb. Bildet ble tatt i 2013 i forbindelse med en reportasje om trusler.Foto: Tom Benaminsen Foto: Tom Benjaminsen