Valget er over, og man teller bare dager til ordførerkjedet skal leveres videre til Arbeiderpartiet. I en slik situasjon skulle man tro det naturlige for en ordfører ville være å bare sette seg rolig tilbake. Hjort er imidlertid ikke som andre ordførere. Bare denne uka har han satt en orlogskaptein på plass, engasjert seg for at fotballspilleren «Chuks» skal få bli i landet og lansert tanken om en egen kvinneseksjon på Alfheim kalt «Venusberget». Har på følelsen at vi ikke vil oppleve tilsvarende engasjement og energi fra ordføreren vi får i kommende fireårsperiode.

Hjort har innimellom beveget seg langt utenfor Høyre-programmet i sine utspill, noe som har ført til murring i enkelte kretser av partiet. At forholdet til Byrådsleder Øyvind Hilmarsen ikke alltid har vært det varmeste, er heller ikke til å stikke under en stol. Det var også maktkampen disse imellom som til slutt gjorde at Hjort i januar i år annonserte at han kom til å tre ut av politikken, etter at hans forslag ble forkastet, og Hilmarsens fraksjon vant med én stemme. Dette forseglet samtidig Høyres skjebne i valget.

Fra å være soleklar valgfavoritt med Hjort som frontfigur, mistet Høyre store deler av velgerne da han ikke lenger var der. Tror heller ikke Rolling Stones hadde beholdt samme appellen hvis Mick Jagger sluttet, for å si det sånn. Hjorts engasjement har ikke begrenset seg til bare det som sto i partiprogram, og det så folk. Han er «hel ved», og det var derfor han høstet respekt over hele den politiske fjøla.

Av tingene den avtroppende ordføreren vil bli husket for, finner man hans engasjement for same-saken, flyktningstøtten og at han har engasjert seg for mange av de svakeste i kommunen. Selv om han er lokalpolitiker, har det liksom vært noe «statsmannsaktig» over ham. Han holdt seg borte under årets valgkamp, men har etter dette blant annet sørget for at Tromsø inngikk et historisk samarbeid om demens og vært med og startet en næringslivsstafett til inntekt for Regnskogfondet.

Hjort har ved et par anledninger ymtet frempå om at han kom til å gjøre politisk comeback om fire år. Skulle det skje, er jeg villig til å satse ukelønna mi på at Høyre igjen vil vinne. En annen mulighet er selvsagt at han før den tid blir dratt inn i en eller annen regjeringsfunksjon. At hans videre ferd blir spennende å følge, er helt sikkert.