RÅDHUSET: – I første halvdel av denne uken vil vi ha navnene helt ferdige og da vil dere får vite hvem som går inn i byrådet, sier påtroppende byrådsleder, Arbeiderpartiets Kristin Røymo.

Ifølge henne er det få ting som gjenstår før byrådskabalen er lagt, men hun sier samtidig at det har vært – og er – krevende å finne de rette navnene.

– Det er helt klart utfordrende fordi det er en krevende jobb de går til. Det påtroppende byrådet skal sette i gang det politiske programmet til samarbeidspartiene og samtidig skifte styringsform i kommunen, sier Røymo.

Les også: Avvikler parlamentarismen.

Har navnene klare

Da de samarbeidene partiene på venstresiden ble enige om å avskaffe parlamentarismen gjorde man det samtidig mindre attraktivt å bli byråd. Å finne kandidater som kan jobbe som byrådet «på oppsigelse» i åtte måneder har ikke vært enkelt.

– Det er en spesiell jobb, men vi har som sagt navnene klare, sier Ap-toppen.

Røymo sier at samarbeidspartiene har jobbet effektivt og intenst for å få til en rask overgang og at de påtroppende byrådene er spurte og har sagt ja.

– Effektiviteten i det påtroppende byrådet er avhengig av at vi har et godt samarbeid mellom samarbeidspartiene – og det har vi hatt. Vi har vært veldig effektive og har holdt på helt siden valget, sier Røymo.

Les også: Avskaffelsen av parlamentarismen kan være i strid med loven.

Må komme raskt i gang

Røymo sier at det er maktpåliggende at arbeidet kommer raskt i gang og at det nye styret ikke kan unne seg noen hvetebrødsdagsdager i starten.

– Vi må jobbe raskt og effektivt på flere fronter. Vi må få «hands on» på byutvikling slik at vi kommer inn på Nasjonal Transportplan og vi må raskt få overblikk over, samt legge et løp for økonomien i kommunen, sier hun.

Hun venter derfor i spenning på regjeringens statsbudsjett som blir lagt fram onsdag.

– Det vil være helt avgjørende for situasjonen i Tromsø det nærmeste året. Vi håper på at regjeringen gir mellom 30 og 50 millioner kroner mer til kommunen enn forrige periode, sier hun.

Ifølge henne er kommunens kostnader ikke dekket av de statlige overføringene.

– I fjor fikk vi 25 millioner kroner for lite til de oppgavene staten har pålagt oss, og vi fikk 25 millioner kroner for lite til å dekke økte kostnader, så vi er avhengige av at regjeringen ikke sulteforer kommunene, sier hun.