- Det er ingen grunn til å tro at hvalinvasjonen er startet nå. Det er ikke uvanlig å se enkeltindivider av knølhval både sommer og høst utenfor kysten av Troms. Men dette kan godt være et individ som var sist vinter og er innom for å sjekke forholdene, sier Audun Rikardsen, professor i arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø.

Kommer med silda

– Det er vanlig å få en og annen knølhval innom kysten. Men når den store invasjonen med hvaler kommer, som vi håper de gjør også i år, så kommer de sammen med silda som i de siste årene har valgt å overvintre i fjordene utenfor Tromsø. De fleste hvalene er nok allerede der hvor silda befinner seg nå, og når disse sildestimene treffer kysten, så er hvalene der nesten på dagen, sier Rikardsen.

Knølhvalen kommer vanligvis rundt starten av november. I fjor kom de 30. oktober.

– Hvalene blir utenfor Tromsø til silda forflytter seg videre sørover for å gyte. De drar vanligvis rundt slutten av januar. De siste hvalene som kom i fjor var her til midten av februar i år, sier han.

Ingen garanti

Det er flest hvalene kommer i november og desember, det blir færre i januar når de begynner å trekke sørover.

– Etter nyttår trekker også mye av silda og kvalene inn utenfor Senja og i Andsfjorden. I dette området var det mye spekkhogger i januar og februar i år, men færre knølhval en det har vært der i samme tidsrom tidligere år. Det kan virke som om silda kommer inn litt lenger nord for hvert år, så det blir spennende å se hvor de kommer i år, om de kommer, sier Rikardsen.

Knølhvalen har god hukommelse og de kommer tilbake til de samme stedene der de vet det var mat tidligere, og nye individer følger etter.

– Det et er ingen garanti for at silda og hvalen kommer, eller hvor mange år dette fenomenet vil vare. Det man med sikkerhet kan si at det ikke vil vare evig. Men sannsynligheten for at silda og hvalen også kommer i år er relativt høy, da sildebestanden fortsatt er dominert av relativt gammel sild. Som for oss mennesker, så har man jo en tendens til å gjøre mer det samme jo eldre man blir. Når det kommer store og unge årsklasser kan det fort bli et «ungdomsopprør», og da kan silda fort vandre helt andre steder, og hvalene følger etter, sier han.

Audun Rikardsen er professor for arktisk og marin biologi ved UiT, og har god kjennskap til knølhvalen. Foto: Linn Blomkvist Foto: LINN BLOMKVIST