De tre ambulansearbeiderne Bjørn Stakkenes (56) fra Jøvik, Kristine Norum (27) fra Tromsø og May-Lill Klaudiussen (40) fra Finnsnes reiste i september fra Norge til Lesvos for å hjelpe til i flyktningkrisen. Sammen hadde de med seg Eliana Lakis fra Tromsø som tolk.
I en uke ga de livreddende bistand på strendene mellom byene Efthalov og Skala Sykaminias på den greske øya. På det meste kom det inn over 60 båter til stranden, på én dag.
– Virkeligheten er ti ganger verre enn det du ser på noe bilde eller video. Legg til lukt, vær og vind, følelser og frykt, så nærmer du deg slik det egentlig er, sier Norum når hun prøver å beskrive situasjonen.
Les også: Kommunene ber om mer for å takle flyktningkrisen
Mange skjebner
I løpet av dagene de var der kom det hundrevis av båter inn til den korte kystlinjen. Tusenvis av redde, fortvilte og våte barn, kvinner, menn og eldre kom i land. Noen var båtsyke, noen var gamle, noen hadde sår og skader, det var gravide, barnefamilier, foreldreløse barn og noen var alvorlig syke. Ambulansearbeiderne fra Helse Nord forteller om mange skjebner.
– Ofte var de søkkvåte etter å ha sittet i de overlastede båtene. Vi fikk fortalt at det var billigere å reise i båtene med 50–60 mennesker i, så de var de aller fattigste, forteller Klaudiussen.
Alle har de opplevelsene fra Lesvos ferskt i minne. Inntrykkene vil ikke slipp.
– Jeg husker en gang jeg hadde pause og det plutselig kom en båt. Den hadde motortrøbbel, og jeg fikk i oppgave med å følge med båten mens andre ringte etter hjelp til sjøs. Jeg så fire stykker hoppe i sjøen i desperasjon, men kun to ble funnet og reddet opp. Sannsynligvis druknet de to andre mens jeg sto og så på, forteller Norum stille.
Langt ifra alle opplevelsene fra uken som frivillig i Lesvos er vonde.
Stor takknemlighet
De forteller om gleden over å være i live og den uendelige takknemligheten flyktningene viste for å få et tørt pledd og litt mat.
– Jeg tok imot en søkkvåt og iskald gutt som gråt og gråt. Da jeg fikk byttet på ham tørre klær, lyste han plutselig opp i et stort smil. Det kom en fortvilet mann som hadde lett og lett, og da han fant igjen gutten sin, så jeg en ufattelig lettelse hos dem begge. Den gjensynsgleden kommer jeg aldri til å glemme, forteller Stakkenes.
Les også: FN: Flyktningkrisen er overkommelig
Takker for pengehjelp
Da Hermod Steinholm, som bor i Jøvik, hørte at trioen ville reise, startet han en innsamlingsaksjon for å hjelpe til med finansiering. Pengene har gått til reise og opphold for de tre, men også til klær, mat og annet for flyktningene. Donasjonene strakk også til seks akuttsekker – som allerede nå er på plass i Lesvos.
– Det er helt utrolig hvor mye støtte vi har fått. De seks akuttsekkene er som «mini-ambulanser» og inneholder viktig akuttutstyr de før ikke har hatt, forteller Klaudiussen.
Trioen er usikre på om de har anledning til å reise nedover igjen, men understreker at flyktningkrisen langt ifra er over.
– Det blir ikke færre og færre, men flere og flere. Dette kommer ikke til å gå over av seg selv, men her må de store hjelpeorganisasjonene og politikere verden over på banen for å hjelpe, sier Klaudiussen.