Mange klarer ikke å fatte hvor store stjerner Tromsøs musikkmiljø har produsert opp gjennom tiden i Norge. Det er lett å nevne Pussycats med Sverre Kjelsberg og Trond Graff, men Tromsøs første, og kanskje største, rockestjerne heter Bjørn Henriksen.

– Han hørte Elvis ut fra en engelsk tråler på Nansenplass en gang på 50-tallet, og det forandret livet hans, sier musikkhistoriker, forfatter og dokumentarskaper i NRK, Per Kristian Olsen.

En av Norges ti beste plater

Henriksen sang, spilte gitar, men fremfor alt hadde han godt fotarbeid, som var det som gjaldt når det kom til 50-tallsrock.

– Bjørn var en legende. Når Elvis-filmene kom skjønte flere i Tromsø dette og han opplevde endelig litt suksess i 1972 da Ole Paus kom til byen og samlet sammen bandet Garmann, som uten tvil er en av Norges ti beste plater. Alle kåringer som ikke har den plata på lista mener jeg er useriøse, sier Olsen.

Pussycats og Beatles-tilstander

Rocketiden ble raskt avløst av Shadows-tiden, hvor «alle» gitarister i byen lot seg inspirere av Hank Marvin og hans instrumentale rockeband. Her startet blant annet Trond Graff opp bandet Jet Blacks, som dro til Oslo for å spille inn plate.

– Det var starten for Pussycats hvor Graff ikke følte seg helt ferdig med musikken. Bandet har naturlig nok vært utrolig viktig for musikken i Tromsø og i Bergen har Rune Larsen fortalt at det var Beatles-tilstander når Pussycats kom til byen.

Stjerner i hvert tiår

Olsen nevner også 70-tallet hvor Tobben og Ero skapte stor oppmerksomhet for sin unike viserock-sjanger, som Jørn Hoel tok videre på 80-tallet.

En som tar musikkhistorien videre er Robert Dyrnes, som er bookingansvarlig for Driv og Buktafestivalen, i tillegg til å være medeier i Tromsøs eneste platebutikk, Backbeat.

– I tillegg til Norgez Bank og Søt Hevn, som var svært viktig for pønkbølgen på 80-tallet, startet elektronikaen for alvor. Her var det flere som reiste ut og ga ut skiver i både England og i Belgia, sier Dyrnes, som trekker fram Bel Canto med Anneli Drecker.

Driv, Tvibit og Kaos

– På 90-tallet kom popen med Espen Lind og Lene Marlin på 2000-tallet, hvor man heller ikke kommer unna Røyksopp. Jeg føler 90-tallet var preget av mange band som ikke fikk gitt ut noen plater, men var veldig gode. Men det aller viktigste var kanskje månedene i 2000 da de tre institusjonene Driv, Tvibit og Kaos åpnet. Konsertarenaene har vært ekstremt viktig for musikkmiljøet i byen, sier Dyrnes, som forteller at det er Violet Road og Hekla Stålstrenga som har lagt lista for dagens tromsømusikk.

– De viser at det er hardt arbeid som gjelder for å slå gjennom. Hold så mange konserter du klarer og nå ut til flest mulig, sier Dyrnes, som tror at den nye Brannstasjonen skal bli enda et stort kapittel i musikkhistorien til Ishavsbyen.

– Det blir en viktig milepæl. Der blir det et kok av folk som møtes, ideer som realiseres og vi må bare venne oss til tanken at det blir en annen struktur på musikkmiljøet. Alle må bidra og være positiv for å dra dette fremover.