Denne uken foreslo den nye byråden for oppvekst, utdanning og idrett i Tromsø, Brage Larsen Sollund fra Arbeiderpartiet, at skoler som ønsker det skal få muligheten til å innføre en ordning hvor leksene ikke blir med elevene hjem, men hvor leksene blir gitt til elevene i skoletiden med en lærer til stede. Intensjonen med forslaget er at det skal styrke læringen til de elevene som sliter på skolen. Det er en god intensjon. Det er ingen politiske partier som er uenig i at elever som sliter på skolen skal få mer hjelp. Men det kan ofte være langt mellom gode intensjoner og gode tiltak, og i dette tilfellet er intensjonen god, men tiltaket dårlig.

Byråden presenterer tiltaket som en ny mulighet for skolene, men sannheten er at denne muligheten allerede eksisterer i dag. Opplæringsloven, som handler om rettigheter og plikter forbundet med opplæring og skolegang i Norge, sier ingenting om at skolen skal gi elevene lekser. Lekser i skolen er en sedvane, ikke noe som er lovbestemt å gi elevene. Det betyr at det er skolen og læreren selv som bestemmer om elevene skal få lekser eller ikke. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke fantaserte om lekser da jeg gikk på skolen, men jeg mener helt oppriktig at lekser er positivt for skolen og for elevene. For det første lærer elevene stoffet bedre ved å jobbe mer med det. Det er få eller ingen som har blitt dårligere på skolen av å gjøre lekser. For det andre lærer elevene å jobbe mer selvstendig. Det er en viktig egenskap elevene vil nyte godt av den dagen de skal søke seg til studier på høyere nivå eller de skal søke jobb. For det tredje bidrar lekser til at skolen får et bedre samarbeid med foreldrene. Ingenting er bedre enn at skolen og foreldrene samarbeider til det beste for eleven.

Det kan stilles spørsmål om de rød-røde i Tromsø nå tar det første steget i retningen av en heldagsskole. Byråden bør stille seg følgende spørsmål: Er dette virkelig det beste tiltaket for å hjelpe elever som sliter på skolen? Jeg tror svaret på det spørsmålet er nei. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe elever som sliter på skolen er å gi tidlig innsats. Andelen elever med spesialundervisning er tre ganger så høy ved 10. trinn som ved 1. trinn. Det er ikke bra. Tidlig innsats er nøkkelen til mestring og bedre læring. Spesialundervisningen må komme tidligst mulig for å gi elevene de beste forutsetningene for å mestre senere trinn i skoleløpet. I Finland er statistikken motsatt av hva den er i Norge. Mesteparten av spesialundervisningen i Finland skjer helt i starten av skoleløpet, mens den sakte med sikkert avtar videre ut i skoleløpet. Grunnen til det er at Finland setter inn tiltak for elever som sliter med en eneste gang, samt at lærerressursene settes inn i de tidligste trinnene og at leksehjelpen settes inn hvor det er mest behov for den. Det er slike tiltak byråden bør vurdere for å hjelpe elever som sliter på skolen, ikke populistiske forslag som ansvarliggjør foreldrene i mindre grad og som svekker kontakten mellom skole og foreldre.

Arbeidspartiets skolepolitikk har i en årrekke handlet mer om de ytre rammene for skolen, og ikke om selve innholdet i skolen. Det er dette forslaget nok et eksempel på. Det er vel gjerne grunnen til at Arbeiderpartiet, nok en gang, tok selvkritikk for dårlig skolepolitikk tidligere i år. I Høyre er vi opptatt av innholdet i skolen, og at vi skal prioritere det viktigste først. Tidlig innsats er som sagt noe av det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe elever som sliter på skolen og for å minske spesialundervisningen i skolen. Høyre mener tiltaket til byråden er dårlig og for lettvint, og vil kreve at saken sendes til behandling i kommunestyret før det eventuelt skulle bli en realitet.