I torsdagens avis fikk leserne se en sak om leksefri skole som får meg til å minnes historien om en fjær som ble til fem høns
Bakgrunnen er følgende formulering i Kystens Hus-erklæringen:
«Vi vil gi skoler som ønsker det mulighet til forsøk med skolelekser, der øvingsarbeidet i form av lekser skjer på skolen, med lærer til stede.»
Dette avsnittet har ført til en debatt som har versert i media de siste dagene. Fra å være en intensjon i en erklæring, ser det nå ut som om vi ønsker å fjerne leksene fra tromsøskolen – nærmest over natten. På forsiden av iTromsø sto det i dag, «nå skal skolen bli leksefri.» Det var litt mer enn vi visste.
La meg understreke to ting: For det første, det er ikke forsvarlig å gjennomføre en slik ordning over natta.
Dersom tromsøskolen blir leksefri, er det noe som ligger svært langt fram i tid. Før det overhodet er aktuelt skal vi først ha god erfaring med forsøksordningen. Vi skal vite at vi har et godt alternativ for øvingsarbeidet som i dag er en viktig del av elevenes utvikling, og vi må ha innarbeidet gode rutiner som kan ivareta dialogen med foreldrene.
For det andre, det er skolene selv som avgjør om en leksefri ordning er noe som passer for deres elever. Skal et slikt forsøksprosjekt med at leksene gjøres på skolen, med pedagog, må det komme som et ønske fra lærerne og rektor. Lærerne vil i et slikt prosjekt få full anledning til å gi øvingsoppgaver (lekser på skolen) hvis de mener det er det som skal til for at elevene når målene i læreplanverket. Jeg har tillit til at lærerne som ser barna hver dag vet hvor mye hver elev trenger.
Fordelen med en slik ordning er at elevene skal kunne gjøre alle sine oppgaver med pedagog til stede, fremfor hjemme eller med en assistent. For mange elever vil dette være en styrke hvor de kan få mer og bedre hjelp samt muligheten til å samarbeide. Elever som av ulike årsaker ikke kan/vil gjøre leksene hjemme, vil bli fanget opp og hjulpet.
Målet med erklæringen er å gi skolene friheten til å kunne prøve ut dette alternativet – om de vil. Som politikere har vi respekt for fagkompetansen lærerne har – og ikke minst erfaringen. Altfor mange reformer er servert ovenfra og ned. Skal dette lykkes tror derimot samarbeidspartiene at dette må ha forankring i skolen.