I bofellesskapet Harmoni, like ved Alfheim stadion, forbereder Flyktningtjenesten unge og enslige asylsøkere på livet som ny i Norge.

Thorbjørn Larsen har jobbet med asylsøkere siden 2003, og ser på nært hold de utfordringene unge asylsøkere møter når de kommer hit. Han håper det finnes flere engasjerte tromsøværinger som vil gjøre noe for at ungdommene integreres på en god måte.

– Jeg har selv barn. Ungdom er ungdom. Hudfarge har ikke noe å si, sier Larsen.

Utfordringer

Per i dag finnes det ikke nok verger for ungdommene som er bosatt i Kaldfjordvegen. Det finnes alltid et behov, mener Larsen.

– Vi trenger flere engasjerte folk. Vi har et kjempesamarbeid med de vergene vi har, og det har vært mange av de samme folkene i flere år. Det er nok engasjementet som driver dem, sier Larsen.

Det er Fylkesmannen som har ansvaret for å ansette verger. Rådgiver Kjersti Mari Nilsen ved Fylkesmannen i Troms forteller at enslige mindreårige asylsøkere har krav på en såkalt representant.

– En representant tilsvarer en verge. Når de er i asylsøkerfasen har de dette kravet etter utlendingsloven, sier Nilsen.

Når enslige mindreårige asylsøkere kommer til Troms får Fylkesmannen melding fra mottaket de er plassert på om at det er behov for en representant.

– En representant har en vaktbikkje-rolle. Man har ikke ansvar for omsorg, men man skal passe på at omsorgen blir ivaretatt, sier Nilsen.

Trenger flere

Hvem som helst kan melde seg som verge, eller representant.

– Man melder seg til Fylkesmannen. Det har kommet mange mottak i Troms, også for enslige mindreårige asylsøkere. Det er et behov for flere mottak, og det kan tenkes at det kommer flere snart, sier Nilsen.

Hun forteller at det er et behov for flere representanter.

– Vi vet ikke når neste mottak kommer. Vi trenger derfor at folk melder seg, sier Nilsen.

Fosterfamilier

Men det er ikke bare et behov for verger. Flere asylsøkere trenger fosterfamilier.

– Et barn har godt av å ha en familie. Jo yngre de er, desto mer ansvar har det offentlige for omsorgen. Det kan aldri bli som en familie, sier Thorbjørn Larsen.

Hos bofellesskapet gjør de så godt de kan for at ungdommene skal føle seg ivaretatt. De arrangerer hytteturer, lager mat sammen og hjelper med ekstra undervisning.

– Disse ungdommene er utrolig tilpasningsdyktige. De er akkurat som norsk ungdom – de kler seg likt, prater om det samme og oppfører seg likt. Det eneste familier bør være obs på, er at disse ungdommene er svært vant til tette familiebånd, sier Larsen.

Han tror ikke noen fosterfamilier vil få dårlige opplevelser hvis de tar inn en ung asylsøker.

– Vi må ta vare på ungdommene. Hadde nok familier meldt seg, er det ikke sikkert slike bofellesskap ville eksistert. Her prøver vi å være som en familie, men det kan aldri konkurrere mot en ekte familie, sier Larsen.

Helsehjelp og boliger

Larsen ser at asylsøkerne står ovenfor flere utfordringer, blant annet boligmarkedet og altfor lange ventelister hos offentlig helsehjelp.

– Blant annet hos BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) er det altfor lang ventetid. Helseplager blir en større utfordring, spesielt for asylsøkerne fra Syria. De som eventuelt trenger helsehjelp vil slite hvis de ikke får hjelp. Enten må apparatet styrkes, eller så må man gå til private aktører, sier Larsen.

Han tror en styrking av BUP vil være en god langsiktig investering.

– Det vil nok ikke være forgjeves, sier han.

Han håper også at det vil bli enklere for de unge asylsøkerne å finne seg boplass etter at de har fylt 18 år.

– Man må gi dem en sjanse i samfunnet. Jeg satser på at flere åpner øynene for det, sier Larsen.