Europa opplever nå den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Hundretusener av mennesker flykter for å komme unna krig og terror, og foreløpige anslag sier at minst 33.000 flyktninger og asylsøkere vil søke beskyttelse i Norge i 2016. Omtrent det samme som antallet innbyggere i for eksempel Gjøvik eller Haugesund by.

Norges befolkning blir i økende grad oppmerksom på at dette gir vårt samfunn store utfordringer. Flere og flere norske kommuner blir i disse dager en havn for redde, slitne og hjemløse mennesker som vil søke asyl i landet vårt. Det anslås at dette vil gi oss økede kostnader på mange milliarder kroner det kommende året.

Den norske befolkningen vil gjerne bistå og hjelpe. Nordmenn har en lang tradisjon for å gi humanitær nødhjelp og langsiktig bistand, både som andel av våre statlige midler og gjennom innsamlinger. Stortinget har da også nettopp fått et forslag til tidenes største bistandsbudsjett fra Regjeringen. Forslaget lyder på 34,6 milliarder kroner, noe som er over én prosent av Norges samlede inntekter (BNI)! Noe over syv milliarder kroner skal benyttes til å hjelpe flyktninger og asylsøkere som har kommet til Norge, litt i overkant av 20 prosent av bistandsbudsjettet, mens resten er tenkt brukt i utlandet. Her har det vært spesielt viktig for oss å skjerme så mye som mulig av den viktige innsatsen for å forebygge nye kriser og hjelpe i nærområdene – utdanning for barn og unge, helse i sårbare land og innsatsen i Afrika og Midtøsten.

Dette oppleves av mange som en krevende endring i bistandsbudsjettet. Dette selv om vi også tidligere har benyttet opp til ti prosent av bistandsbudsjettet på denne måten. Flere land rundt oss bruker også omtrent 20 prosent av bistandsbudsjettet sitt slik, for eksempel Sverige, Danmark og Nederland. Det er her viktig å huske på at det gjenstår fortsatt 27,5 milliarder kroner av bistandsbudsjettet som skal brukes på annen, mer tradisjonell måte. Det er samme beløp som vi hadde totalt til bistand i 2012. Vi har aldri før sett en lignende folkevandring, eller hatt behov for å ta imot så mange flyktninger i Norge på så kort tid som nå! Det skal vi gjøre på en verdig måte. Flyktningkrisen krever derfor at vi gjør noen endringer innenfor rammen av det store bistandsbudsjettet – men, det er allikevel, uomtvistelig det største bistandsbudsjettet i norsk historie.