På Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) sine hjemmesider kan man lese at direktoratet har bedt fylkesmenn i hele landet om hjelp til å finne bygninger som kan huse inntil 1.000 personer.
«Kommunene har via sine respektive fylkesmenn allerede rapportert inn potensielle innkvarteringsalternativer for asylsøkerne. Det viser seg imidlertid at disse bygningene ikke har tilstrekkelig kapasitet, og derfor har UDI bedt DSB ta ansvar for en ny kartlegging, denne gang med fokus på lokaler med betydelig plass», skriver DSB. Det er nå satt en krisestab i kommunen, og tirsdag formiddag undersøkte de muligheten kommunen rent fysisk har for å ta imot store grupper med flyktninger.
– I løpet av kort tid vet vi hva vi har av kapasitet. Vi har allerede fått folk som har meldt seg der de sier at de har lokaler som kan brukes på kortere eller lengre sikt, sier Jens Ingvald Olsen (Rødt) som settebyråd for helse og omsorg.
- Regjeringen har sviktet
Vil samle gruppen
UDI ønsker at gruppen asylsøkere som kommer skal samles i en så stor gruppe som mulig. Da går det raskere å registrere og avvise dem som ikke har krav på beskyttelse.
– Samtidig som kommunen kartlegger egne ressurser er det viktig at UDI tydelig signaliserer hva slags behov de har, sier Olsen.
Når det kan komme flyktninger til Tromsø fra Storskog, vet ikke byråden ennå. I første omgang er det ingen som blir sendt til Tromsø. De blir sendt til et større mottak på Østlandet. I løpet av noen uker kan Tromsø være i stand til å ta imot flere hundre, kanskje opp mot 1.000 flyktninger.
– Disse flyktningene har ikke fått opphold og skal ikke bo i Tromsø over lengre tid. De skal i løpet av kort tid bli undersøkt og få vurdert sin status, sier Olsen.
Hun skal styre flyktningarbeidet
Skaffer oversikt
Kartleggingen foregår i samarbeid med fylkeskommunen og Sivilforsvaret. Det er Sivilforsvaret som står for den praktiske tilretteleggingen.
– Kommunen skaffer seg nå oversikt over alle lokaler i Tromsø kommune som er i stand til å ta imot store grupper. Det er både private og kommunale bygg, slik som idrettshaller, kulturbygg og næringsbygg, sier Olsen.
Byrådsleder Kristin Røymo (Ap) mener det er viktig at de som ikke har krav på beskyttelse skilles ut fra flyktninggruppen. Ellers kan situasjonen bli mer kritisk enn hva den allerede er.
– Kommunen må settes i stand til å hjelpe de akuttplasserte flyktningene, og regjeringen må komme på banen. Kommunen må få en reell bestilling dersom vi skal ta imot flyktningene. Samtidig må regjeringen sette UDI i stand til å undersøke asylsøkernes status. Dersom man ikke legger til rette for å sile ut dem som ikke har krav på flyktningstatus, vil situasjonen bli kritisk på sikt, sier Røymo.
Partileder Jonas Gahr Støre (Ap) forteller til iTromsø at han er glad for at Tromsø har meldt seg og på sikt kan tenke seg å hjelpe.
– Samtidig strekker den akutte situasjonen på ressursene, og regjeringen må gjøre kommunen i stand til å håndtere den, sier Støre.
Vurderer å sette opp hotell-lektere
Mandag var Støre på plass ved grensen i Finnmark.
– Asylinstituttet må beskyttes. Da jeg var på Storskog, så jeg at det kom et økende antall mennesker som åpenbart ikke har krav på flyktningstatus, sier Støre.
Ap-lederen forteller at han støtter regjeringens nåværende linje om å drive diplomati overfor Russland for å få til en løsning på situasjonen på Storskog.
– Derfor er jeg ikke tilhenger av å stenge grensene nå, men det er en mulighet for at vi må vurdere å gjøre det i en kritisk situasjon. Å stenge en grense er et veldig drastisk tiltak, sier Støre.
Forberedt på å hjelpe
Knut Myrland, distriktssjef for Troms sivilforsvarsdistrikt, forteller at de er forberedt på å hjelpe kommunen med å ta imot flyktninger. Så langt har de bistått Fylkesmannen i kartleggingen av ledig areal.
– Vi har registrert at det ble uttalt i media fra politisk hold at man hadde fått melding fra UDI om ønske av større mottak i Tromsø. Vi er forberedt på at vi kan bli forespurt om å hjelpe til, sier Myrland.
Sivilforsvaret har jobbet tett på flyktningstrømmen i Finnmark. De har også hjulpet Fylkesmannen og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) ved å komme med innspill til tilgjengelig areal for å huse flyktninger i fylket.
– Skal vi bistå kommunen i kartleggingen, må vi forholde oss til hva direktoratet klarerer, sier Myrland.