– Vi har kommet langt både i Tromsø og i resten av landet. Selv har jeg grått flere ganger. Første gang som 14-åring, fordi jeg elsket noen av samme kjønn, sa en åpenhjertig Røymo i sin åpningstale under Tromsø Arctic Pride på rådhuset.
LES OGSÅ: «Velkommen til feiring av mangfoldet!»
Spesielt én episode har fulgt henne.
– Da jeg var på en folksom plass i Paris, opplevde jeg å bli drapstruet, sa en tydelig rørt byrådsleder fra scenen.
Skremmende
Røymo forteller til iTromsø at episoden skjedde i Paris for drøye 15 år siden.
– Sønnen min, min daværende kjæreste og jeg satt på en kafé utenfor Pampidou-senteret da vi hørte noen aggressive stemmer bak oss. De snakket fransk, så derfor skjønte jeg ikke hva de pratet om. Litt senere kom en av dem, en mann, opp i ansiktet mitt og sa at det bare var en ting som hadde berget meg fra å bli likvidert, og det var fordi sønnen min var til stede, sier Røymo til iTromsø.
Episoden føltes svært skremmende, både for byrådslederen og for hennes daværende kjæreste av samme kjønn.
– Redselen var der. Jeg følte at jeg så ham overalt, både på undergrunnen og andre steder. Det har ikke preget meg noe særlig i ettertid, men sorgen rundt episoden har fulgt meg, sier hun.
Et stykke å gå
For henne er det viktigst å få fram at selv om vi har kommet langt med å være åpne mot homofile, lesbiske, transpersoner og bifile, har vi fortsatt et stykke å gå.
– Vi er ikke helt ferdig med kampen for likeverd og aksepten rundt det å elske noen andre enn det som er ansett som det «normale» i samfunnet vårt. Jeg kan forstå at mennesker ikke har behov for å se utviklingen i verden vår fordi den kan virke skremmende, men man må huske på at verden vår er mangfoldig, sier Røymo.
– Det er ikke greit at «homo» er det mest brukte skjellsordet rundt om i norske skolegårder, forteller hun.
LES OGSÅ: Skeiv og eksklusiv konsert
Feire mangfoldet
Med åpningstalen satte byrådslederen startskuddet for festivalen Tromsø Arctic Pride som fram til 22. november skal feire mangfoldet i Tromsø.
– Det er viktig at vi mennesker forstår at man kan elske den man vil. I 1972 var mitt kjærlighetsliv forbudt, men siden da har vi heldigvis kommet langt. Med festivalen skal vi blant annet tilby film, bokbad, teater og «queer» tango. På lørdag skal det hele feires med en parade fra Nerstranda til Stortorget som jeg håper alle som kan krype og gå deltar på, sier festivalsjef Stein Sebastian Fredriksen.
