RÅDHUSET: Torsdag formiddag var åpningen av utstillingen «Hjertesamlinger» på Rådhuset.
Barnehageunger fra Strandkanten FUS Barnehage, har den siste måneden hatt et samarbeid med SMISO (Senter mot incest og seksuelle overgrep) og åpningen foregikk ved politimester Ole B. Sæverud.
– Dette er verdensdagen for forebygging av vold og overgrep mot barn. Dette er første gang vi har arbeidet sammen med en barnehage og dette handler om å gi de språk og verktøy til å fortelle om hvis de ikke har det helt ok hjemme, sier daglig leder ved SMISO, Lene Sivertsen til iTromsø.
Les også: Ny nettside skal få flere til å varsle om grov familievold
Pilotprosjekt
SMISO har tidligere arbeidet mye i barneskolene og har nå tilpasset opplegget til barnehager for første gang.
– Vi er ikke ute etter å avdekke, men for å forebygge, å lære ungene å snakke om de vanskelige tingene. Temaene har vært hemmeligheter, mobbing, følelser og berøring. Ungene har pratet og tegnet til. Det er veldig sterke uttrykk og fortellinger som kommer fram, sier Sivertsen.
Hun håper flere barnehager vil følge etter.
– Det er de ansatte i barnehagene som selv gjennomfører «Hjertesamlingene». Det er fire stykker totalt som alle varer i 20 minutter. Vi har tilpasset opplegget fra barneskolene til barnehagene, sammen med de ansatte, sier Sivertsen.
Hun er ikke i tvil om hvor viktig denne jobben er.
– Det vi har opplevd når vi har vært inne i 6.-klassene, er at vi ofte er sent ute. 45 prosent av dem som har opplevd overgrep, opplever det for første gang når de er under syv år. I gjennomsnitt går det 17 år fra de opplever overgrep til de forteller om det, så det er tall vi ønsker å få ned og derfor være med å hjelpe og gi de uttrykk og språk til å fortelle om det tidligere, sier hun.
Foreldrene i barnehagen er fornøyd med opplegget.
Øyvind Sjøvoll er en av dem som har barn i Strandkanten FUS barnehage og han er meget glad for at SMISO har vært inne.
– Mitt inntrykk er at de jobber pedagogisk med å kunne se faresignal tidligere. At SMISO har vært inne, synes jeg er et supert tiltak. De har gjort en veldig bra jobb, sier Sjøvoll.
Les også: Nå får nedleggingstruet barnehage sårt trengt hjelp
Overrasket
Pedagogisk leder ved Strandkanten FUS barnehagene, Mats Alexander Johansen sier han er overrasket over hvor mye 4–6 åringene kunne formidle.
Barna har laget tegninger av sine assosiasjoner knyttet til gode og vonde berøringer, gode og vonde følelser, gode eller vonde hemmeligheter, vennskap og mobbing.
– Vi har sett at det går an og snakke om vanskelige ting og dette har endret synet mitt på hvilke muligheter man har, etter å ha sett tegningene. Ungene har fått styre det ut fra deres impulser og det går fint an for de å snakke om vonde ting. Et av barna skrev «E mobbing å aldri si god morgen?». Dette er utsagn som også får meg til å tenke. Jeg ønsker at tematikken blir snakket mer om og jeg håper på en holdningsendring til å snakke med barn om vanskelige ting, sier Johansen.
«Neseblod og tåra i ansiktet»
Dette er noen av barnas egne utsagn fra forestillingen som er i foajeen på Rådhuset den neste uken:
«Det e ei jenta som går tur, så kommer det en usynlig mann og slår ho i ansikte så ho får neseblod og tåra i ansiktet»
«Mobbing e å plage eller være slem»
«Den krangle så mye at det bare blir røyk. Supermann kommer og stoppe krangelen»
«Æ bruke å være slæm med lillebror, da blir han veldig lei sæ»
«Æ blei sint når ho mamma gikk ifra mæ»
«Man kan prate med vennen sin når man er lei seg»
«Noen følelser kan man se, men ikke alle»
«Det e ikke lurt å førtælle hemmelighetan sine til fremmede»
«Man kan førtælle de vonde hemmelighetan sine til voksne»
«Man kan stryke nån sæll om dæm e gla»
«Hvis nån ser at æ kviskre en hemmelighet, så kan dem bli lei sæ»
Rask respons
Politimester i Tromsø, Ole B. Sæverud, var ikke tung å be til å foreta åpningen.
– Vi har satset mye på etterforskning og forebygging i overgrep mot barn. I Norge er det ingen andre steder som foretar flere avhør blant barn per innbygger eller har raskere respons på å ta de samtalene, enn vi gjør her. Det er ikke bare politiet, men hele samfunnet som bidrar og som må bidra for å få til en slik forebygging, som er hovedområdet. Derfor er slike tiltak som dette veldig viktig, sier Sæverud til iTromsø.
Sæverud viser til at flere yrkeskriminelle ofte har hatt en dysfunksjonell oppvekst og det er derfor man satser såpass hardt i Tromsø på en forebygging av at dette skjer.
– Et barn som lever i konstant frykt får skader på den kognitive delen. Det er vanskelig for hjernen å gro tilbake, og ofte begynner barn med en slik oppvekst å tøye grenser tidlig. Selv om de fleste barn har det flott, er det altfor mange barn som lever i en uholdbar situasjon, sier Sæverud.
