– Jeg var en såkalt utagerende «jævelunge». Voksne må lære seg å se barnet bak og hva som gjør at de oppfører seg slik de gjør, sier Jarle Holseter.

Han er nå daglig leder i organisasjonen «Utsattmann», og har kommet så langt i bearbeidelsen av overgrepene at han nå er en av dem som forteller sin historie til andre.

Vold og alkohol

– Nå er det flere ting som gjorde at jeg oppførte meg slik jeg gjorde, sier han og forteller at han er vokst opp i et hjem med både alkohol og vold.

– Da rømte jeg til overgriperen min, forteller Holseter.

Skammen rundt å ha «tillatt» at overgrep skjedde mot seg selv, er en av grunnene til at mange sliter med å snakke om overgrepene.

– Jeg kunne velge pest eller kolera. Hos overgriperen slapp jeg unna det som var hjemme, forteller han.

Selvskading

Holseter forteller at slike traumer fort ender i selvskading.

– Menn skader seg selv på litt andre måter. Det kan være mye jobb og rus. Selv endte jeg med å bli ufør som 41-åring på grunn av det.

Han er nå én av en håndfull menn som gjennom «Utsattmann» forteller sin historie.

– Menn har vært en stigmatisert gruppe i alle år. Overgrep blir snakket lite om, vi er jo menn. Vi skal være sterke og macho. Men spør du meg er det å være sårbar en menneskerett, sier Holseter.

Må se barna

Jobben med å gjøre temaet synlig er mye rettet mot voksne.

– Voksne må ha «baller nok» til å spørre barn når de ser at noe er galt. De må ikke være så redd for svaret. Er svaret fælt må man vite hva man skal gjøre. Jobber du med barn går du til politiet. Det går også an å ringe inn en bekymringsmelding til barnevernet. Selv om du kanskje må stille som vitne. Det ansvaret må man faktisk ta. Ha baller til å spørre, og baller til å tåle, konstaterer Holseter.

– Overgrep er ikke et «jente-problem»

– Det er en holdning om at dette er vanskelig å snakke om, samtidig som at vi ikke har noe problem med å snakke med barn om terroren i Paris for eksempel, sier Lars Due-Tønnesen i Redd Barna.

Han er spesialrådgiver i «beskyttelse mot vold og overgrep» i Redd Barna. De jobber nå med kampanjen «Jeg er her» for å synliggjøre og få mer åpenhet rundt overgrep mot barn.

For mange myter

Han forteller at det er for mange myter rundt overgrep.

– Det er så mange som tror det må være vold og trusler med i bildet. Mange blir lurt og er med «frivillig», og da tror de ikke overgrepene er overgrep. Det er viktig å få ut informasjon slik at folk skjønner, sier Due-Tønnesen.

«Jenteproblem»

På grunn av samfunnets forventninger til menn, oppleves ofte overgrepene mot menn mer krenkende.

– Det er mer betent fordi gutter gjerne er forventet å være sterk og tøff. Gutter kan også derfor ha mindre verktøy til å håndtere følelser og skam, forklarer Due-Tønnesen.

Han mener også det er viktig å ikke tie om at mange kvinner er overgripere.

– Det er flere en statlige tall sier. Kvinner pakker gjerne overgrepene inn i omsorg. En annen dum ting med samfunnet vi lever i er at det blir sett på som kjekt at en ung gutt får erfaring med en eldre kvinne, sier han.

Han roser «Utsattmann» for å gi overgrepsutsatte gutter en stemme.

– Gutter og jenter blir lurt. I ni av ti tilfeller er overgriperne noen barnet kjenner godt. Traumene i ettertid blir store når barnet blir sviktet av noen de stoler på, sier Due-Tønnesen.

REDD BARNA: Lars Due-Tønnesen.