Kvaløya: Mønsteret på knølhvalens halefinne er som et fingeravtrykk og unik for hver enkelt hval. Identifiseringen av hvalene hjelper forskerne til å forstå mer av knølhvalens vandringsmønster fra Svalbard og Barentshavet, via Tromsø og videre sørover.

Økende hvalinteresse

I 2010 startet Fredrik Broms på eget initiativ identifisering av knølhval utenfor Andøya ved å fotografere dem. Året etter ble de første individene registrert utenfor Tromsø, og han fortsatte kartleggingen her.

Hvalen følger etter silda inn mot kysten og fjordene. I takt med stigende antall hval har også interessen fra private og hvalsafariturister økt kraftig. Nå er privatfolks og turisters halefinnebilder, i tillegg til forskernes egne, til god hjelp for å øke antall identifiserte hvalindivider.

– Det har kommet inn opp mot tusen bilder av knølhvalfinner fra ulike bidragsytere bare i høst, og av dem er det så langt registrert bilder av cirka 100 unike individ. Det blir nok rekord i år i antall, sier Fredrik Broms.

650 unike knølhval

De siste årene har ID-prosjektet, som utgjør en del av et større tverrfaglig forskningsprosjekt på Framsenteret og UiT, registrert rundt 300 unike knølhval årlig fra norske farvann. Tidligere har Havforskningsinstituttet estimert bestanden av knølhval i Barentshavet til mellom 1.000 og 1.500 individer, et anslag som marinbiologen tror er litt lavt siden bestanden av knølhval mest sannsynligvis har vært i økning i Atlanteren siden bestandsstørrelsen ble estimert.

Etter at Broms i fjor gikk ut og oppfordret vanlige folk til å sende inn sine halefinnebilder av knølhvalen, har antall registreringer i den nordnorske databasen over norske knølhval økt. Knølhvalen befinner seg også i farvannene rundt Island, Grønland og er vidt utbredt over hele Atlanterhavet.

– I og med vår kartlegging og bidragene fra andre, har vi kartlagt over 650 knølhvalindivider. Alt vi samler inn blir sendt til en stor ID-database i USA hvor halefinnebilder fra hele Atlanterhavet samles. Denne databasen består av om lag 9.000 ulike hvalindivider, samlet inn siden 70-tallet. Siden 2010 er Nord-Norge blitt en av de største bidragsyterne, med økende antall registreringer takket være alt fra kajakkpadlere, lokale turgåere, hvalsafariturister til profesjonelle fotografer, sier Fredrik Broms.

Nytt nettsted

Tidligere har hvalforskerne trodd at knølhvalen fra Barentshavet ender opp i Karibia utenfor Mellom-Amerika, etter å ha spist seg mette på sild utenfor Tromsø.

– Vi har en mistanke om at knølhvalens vandring er betydelig mer komplisert. Nå er «norske» hvaler blitt gjenfunnet flere ulike steder, både i nord og sør, øst og vest, uttalte Broms til forskning.no i fjor.

Han oppfordrer folk til fortsatt å sende inn bilder av halefinner på e-post til hvalobservasjoner@akvaplan.niva.no. Snart blir det imidlertid mulig å legge bildene rett inn på et nytt nettsted, hvor alle halefinnebilder blir liggende tilgjengelig.

BIDRAGSYTERE: Bildet er tatt 5. november i år og viser folk som bidrar med bilder til halefinnekatalogen «in action». RIB-en tilhører Tromsø Friluftssenter. Foto: Fredrik Broms
SAMME HVAL: Dette bildet er av den samme hvalen, men dette er tatt 5. november i år, utenfor Musvær. Foto: Fredrik Broms
FOTOKLAR: Marinbiolog Fredrik Broms ute på havet, klar for å ta bilder av knølhvalenes halefinne. Foto: Privat