Fembøringen Salarøy er bygd av båtbyggeren Gunnar Eldjarn i Håkøybotn i 1991 for kystlaget Arctandria i samarbeid med Tromsø Museum. Den er en kopi av det som kalles for den nyere typen av nordlandsbåter som oppsto ut på 1800-tallet da det ble lov å fiske med større og dypere garn, noe som fordret større båter.

Lærte av Merkur

– I dag er det vel bare fem-seks av disse igjen, sier Eldjarn til iTromsø.

Selv benyttet han og de andre båtbyggerne seg aktivt av den ene av disse under byggingen.

– Fembøringen Merkur som ligger i Stornaustet på Folkeparken er jo en veldig fin båt. Siden Salarøy var den første fembøringen vi bygde, var vi ofte i naustet og så hvordan de hadde laget den, fortsetter Eldjarn.

Siden har han laget ytterligere seks fembøringer i forskjellige størrelser, stort sett for andre kystlag rundt omkring i landet. Den største, God bør på 50 fot, hører hjemme i Oslo, mens fembøringene Grytir og Vågar hører hjemme i henholdsvis Gratangen og Kabelvåg.

Mye arbeid

– Vi brukte rundt 1500 timer på Salarøy, det vil si at vi begynte i mai og kunne sjøsette den i august. I tillegg var det vel aktivitet både en og to vintre i forveien for å skaffe tømmer og utstyr. Og dette var stort sett dugnadsarbeid med medlemmer fra Arctandria, sier Eldjarn.

Navnet fikk fembøringen etter en navnekonkurranse blant museets ansatte og Arctandrias medlemmer. Og vinneren ble da forslaget «Salarøy». Dette er et navn som er nært forbundet med Tromsø, men til tross for mangfoldet av øyer i området finner man ikke lenger Salarøy på kartet. Årsaken til det er sannsynligvis at det man tidligere kalte Salarøy kaller vi i dag Kvaløya på norsk. På samisk har det gått motsatt vei.

– Det er interessant at man på samisk kaller hele øya for Sállir, som sannsynligvis kommer fra det norrøne Salarøy, sier Håvard Dahl Bratrein, tidligere professor ved UiT og kurator ved Tromsø Museum.

Sælarøyene

Ifølge Bratrein finnes det svært få skriftlige kilder som viser til Salarøy, men når erkebiskopen i Nidaros i 1432 nedtegnet sine eiendommer ramset han også opp eiendommer på Sælarøyene, Hualøy (eller Kvaløya) og Ringvassøya.

– Det kan virke som om Kvaløya opprinnelig har vært oppfattet som to øyer, hvor den nordlige delen til Kvalsund ble kalt Kvaløya, mens den søndre delen ble kalt Salarøy, fortsetter Bratrein.

Hva navnet betyr er også uklart, men man tror det kan ha en forbindelse med sel. Særlig med tanke på hvordan erkebiskopen skriver navnet på stedet.

– Det var jo ute ved Hillesøy at man fra gammelt av hadde kobbeveider, så det er ikke usannsynlig at det har med sel å gjøre, mener Bratrein.