Det er trangt i lokalene til Tromsøs finske informasjonssenter Suomi-Talo denne lørdagen, og praten går på norsk, finsk, russisk og islandsk. Med initiativ fra Nordisk forening, har Norsk-finsk, Norsk-islandsk og Norsk-russisk forening funnet sammen for å feire jul og vise fram sine juletradisjoner for hverandre.

Tok av

– Dette tok litt av, sier initiativtaker Odd-Arne Berntsen i Nordisk forening og viser til alle folkene.

Årets juletreff er første forsøk på å få til en større møteplass ikke bare for for medlemmene i foreningene, men også for resten av byens befolkning. Men i år er arrangementet forbeholdt medlemmene og deres venner og det lille kontoret er fylt til randen av juletradisjoner og julemat. Her er russisk salat, karelske piroger, islandske smultringer og kaker. Hos finnene får vi servert mjød og treffe julenissen.

– Du skal tro at vi har hatt mye artig med finnene som krevde å få julenissen, ler Berntsen.

Ulla-Maija Ahokas fremstår som litt mer streng, men har likevel glimtet i øyet når hun slår fast at:

– Julenissen er finsk!

– Dette kan du skrive med store bokstaver: Julenissen er fra Finland og han bor i Korvatunduri.

– Og jeg som trodde han var norsk?

– Ja, så feil kan man ta. Jeg er glad vi har fått avklart dette en gang for alle, fortsetter Ahokas.

Nå ja, en gang for alle vet vi nå ikke, men i dag lar vi julenissen være finsk. Sammen med seg hadde han også to andre eventyrskikkelser: Islandske Grýla og russiske Snegurotsjka (Snøprinsessen). De er henholdsvis moren til den islandske nissen, ei ordentlig trollkjerring som kan finne på å spise slemme barn, og barnebarnet til julenissen i russisk tradisjon.

– Snegurotsjka er veldig snill og pen. Hun hjelper julenissen når han har behov for det og passer på ham, sier Ekaterina Bespalova.

En liten kontrast til Grýla med andre ord som kan skremme fanden på flatmark.

Livredd for trollkjerringa

– Jeg ble livredd da jeg skulle hente meg kaffe, bekrefter Terje Bjørgve i Norsk-russisk forening.

Hos islendingene kunne man også lære mer om julenissene deres. Den første kommer natt til 12. desember og deretter kommer det en nisse per natt til alle 13 er samlet. Etter julaften drar de en og en igjen inntil jula er over på trettende dags jul – når den siste nissen er dratt.

– Nissene våre er litt rampete og en er kjent for å slamre med dører, mens en annen stjeler pølser, forklarer Brynja Gunnarsdottir.

Islendingene serverte også såkalt «kleinur», julesmultringer. Det likte Elen Dis Petursdottir.

– Jeg har spist kleinur og godteri, også har det vært gøy å se julenissen og snøprinsessen, sier Elen som nylig flyttet til byen sammen med foreldrene Gudrun Jonsdottir og Petur Jakob Peturson. Og som altså fikk litt islandsk jul i Tromsø.

En ting er imidlertid sikkert. Dette arrangementet ga mersmak hos dem som deltok.

– Dette er jo fantastisk. Jeg hadde ikke forventet så mye folk. Jeg håper dette kan utvikle seg til neste år, avslutter Bespalova. Eller Snegurotsjka som hun heter i dag.

LITT ISLANDSK JUL: Elen Dis Peturson (fremst), mamma Gudrun Jonsdottir og pappa Petur Jakob Peturson fikk oppleve islandske juletradisjoner også i Tromsø.
TROLLKJERRING: Vi fikk ikke engang vite hva Grýlas egentlige navn var. - Jeg er Grýla!, svarte hun da vi spurte. Det er så man kan begynne å lure...
FINSK! Ulla-Maija Ahokas slår fast, slik finner ofte gjør, at julenissen er finsk.
GODSAKER: Hos russerne fant man mye god mat.