– Jeg ble veldig overrasket. Jeg fattet ingenting da jeg fikk en gratulasjonsmelding på telefonen og måtte dermed dra ut for å kjøpe avisa. Da jeg skjønte hva det var snakk om ble jeg både glad og rørt, forklarer Eliana Lakis, før hun legger til:

– For en utlending som bor i Tromsø er det virkelig en ære å kjempe om denne tittelen. Det er til å få tårer i øynene av.

– En glede

47-åringen fra Libanon var inntil i år for mange et ukjent navn i Tromsø. I 2015 har imidlertid Lakis gjort seg bemerket som Tromsøs kanskje største pådriver for å hjelpe flyktningene.

– Det begynte egentlig allerede i 2012 da jeg besøkte min far i Libanon. Da jeg så hvordan det var der, klarte jeg ikke å sitte i ro og gjøre ingenting, forklarer hun.

Det endte med at Lakis fikk med seg flere og sammen samlet de inn penger slik at 70.000 barn fikk poliovaksine.

I år har Lakis vært primus motor for flere innsamlinger til inntekt for båtflyktningene i Middelhavet. Blant annet var hun med på å samle inn 176.000 kroner gjennom et loppemarked.

– For meg er det en glede å drive med dette. Jeg har selv vært flyktning og kan derfor relatere meg til hvordan disse menneskene har det, påpeker Lakis.

Må integreres

I tillegg til penger tok 47-åringen i september initiativet til en innsamling på The Edge av klær og ting til flyktningmottak i Troms. Her opplevde Lakis så stor giverglede fra Tromsø-væringene at de til slutt ble tvungen til å si stopp. Senere samme måned reiste hun også ned til den greske øya Lesvos for å jobbe som frivillig og hjelpe flyktningene som kommer til øya med båt. Engasjementet til den tromsøbosatte kvinnen stopper imidlertid ikke der.

– Å samle inn klær og ting til flyktningene er bare en liten del av utfordringen. Det aller viktigste vi kan gjøre er å få dem sosialisert og integrert i samfunnet. Det handler både om språkopplæring og aktivisering. Først og fremst må vi lære dem våre lover og regler. Dersom flyktningene ikke får kjennskap til våre normer, vet de heller ikke hva de skal forholde seg til, forklarer Lakis.

Språkopplæring

I den forbindelse planlegger hun nå en ny innsamling, denne gangen av skolemateriell.

– Jeg vil gjerne undervise asylbarn. Språk er veldig viktig, så dersom ingen vil hjelpe meg, gjør jeg det selv, påpeker hun.

Lakis er nemlig ikke i tvil om viktigheten av å lære seg språket så tidlig som mulig.

– Flyktningene som kommer hit må belage seg på mellom ett og to år på asylmottak. Her bør de i alle fall få opplæring i norsk én til to ganger i uka. Selv om noen av dem vil bli sendt ut av landet igjen, vil det være en vinn-vinn-situasjon med språkopplæring så tidlig som mulig, mener Lakis.