Rådhuset: Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) som har bedt kommunen femdoble antall bosettinger av barn og unge neste år. I sommer ble kommunen bedt om å bosette 195 flyktninger i 2016, hvorav 10 enslige barn og unge. Nå har flyktningkrisen og det store antallet asylsøkere til Norge ført til økt behov for bosetting av flyktninger generelt og enslige barn og unge flyktninger spesielt.

65 mindreårige i 2017

Ifølge Nasjonal utvalgt har bosettingsbehovet økt med 30 prosent, til minst 18.000 flyktninger i 2016. Antallet for 2017 er oppjustert til minst 21.000, en økning på 60 prosent i forhold til tidligere anslag.

– Det er særlig stor økning i antallet enslige barn og unge under 18 år (enslige mindreårige) som skal bosettes i 2016. Oppdaterte prognoser viser at det er behov for å bosette minst 4.400 enslige mindreårige i 2016. Foreløpige plantall for 2017 er oppjustert til minst 7.000 enslige mindreårige. Om lag 20 prosent av de enslige mindreårige er under 15 år.

Det skriver IMDI i et brev til Tromsø kommune. I brevet blir kommunen bedt om å ta imot 50 enslige mindreårige neste år og minst 65 i 2017. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år.

Bofellesskap

– Tallene endrer seg hele tiden fordi det kommer mange enslige mindreårige flyktninger til Norge. Vi har sagt ja til det IMDI har bedt oss om, og vi har umiddelbart satt i gang arbeidet. Vi samarbeider med Bufetat om godkjenning av fosterhjem. Det stilles samme krav som til andre fosterhjem, sier Gunhild Johansen (SV), byråd for helse og omsorg.

Tromsø har allerede et bofellesskap for unge flyktninger som ikke kommer i fosterhjem, hvor 12 av 13 plasser er i bruk. Nå må kommunen finne flere slike bofellesskap hvor hver flyktning bor på hybel og deler stue og kjøkken med de andre, og ansatte folk til å jobbe her.

Dekket kostnader

– Vi har boliger som med enkle grep kan gjøres om. Vi anser dette selvsagt som en krevende oppgave, men ikke umulig. Dette skal vi klare. Det kommer mange unge flyktninger som ikke kan norsk, derfor er det viktig at folk stiller opp som flyktningvenner og besøksfamilier, slik at de blir kjent med vanlige familier. Her gjelder det å åpne dørene og ønsker dem velkommen, sier Johansen.

– Får kommunen dekket utgiftene?

– Foreløpig får vi dekket alle kostnader. Etter hvert som de unge blir ferdige på skolen og har lært seg norsk, skal de klare seg selv. Etter integreringsfasen, som vi får tilskudd til, er det meningen at de skal ut i lønnet arbeid.