– Vi merker at flere og flere har fokus på dette og at det er en økende tendens å gi alternative julegaver. Det tror jeg har å gjøre med det velferdssamfunnet vi lever i, sier Svein Gunnar Karlstrøm, daglig leder for Fremtiden i våre hender nord.

Ifølge Karlstrøm går de unge foran som et godt eksempel her.

– Vi merker spesielt at de yngre generasjonene er opptatt av dette, noe jeg synes er veldig positivt, da det tross alt er de som er fremtiden, påpeker han.

Les også: - Det kastes alt for mye mat

Pris ikke viktigst

Ifølge prognoser fra Hovedorganisasjonen Virke kommer nordmenn til å bruke 10.700 kroner hver på julehandelen i år. 4.460 kroner vil gå med til matvarer, drikke og andre dagligvarer, mens vi kommer til å bruke 6.270 kroner på julepynt, klær og gaver til hverandre. Det er en økning på 3,5 prosent fra i fjor.

– Det blir fort litt hysteri når det nærmer seg jul. Da synes jeg det er viktig å tenke på at det ikke er alle som har råd eller ønsker å kjøpe dyre julegaver. Dessuten er det ikke nødvendigvis de dyreste gavene man blir mest glad for å få, påpeker Karlstrøm.

Skal man først handle materielle gaver, har han to råd å komme med:

– Tanken bak gaven er viktigere enn prislappen. Dessuten er jeg opptatt av at man handler kvalitet, at det er skikkelige ting man gir. En del leker som selges i dag er for eksempel av så dårlig kvalitet at det ikke burde vært lov å selge dem.

Les også: Avhengig av giverglede

Tid, ikke ting

Å gi en symbolsk gave til for eksempel Kirkens Nødhjelp eller Leger uten grenser er imidlertid noe Karlstrøm tror mange vil sette pris på.

– Å få en slik gave kan være ganske betydningsfullt. Jeg tror det er en trend og tendens i samfunnet at folk i dag blir mer fornøyd med å få slike ting, men her kan det være greit å se an mottakeren, råder han.

Dersom man ikke ønsker å gi en julegave til veldedige formål på vegne av andre, mener Karlstrøm det finnes flere andre alternativ som gagner samfunnet mer enn materielle gaver.

– Noe hjemmelaget, enten mat eller ting, er fint å få. Det er gaver som det ligger mye omtanke bak. Her er det bare å bruke kreativiteten. Å gi bort en opplevelse er dessuten noe som faller i smak hos de fleste. Det kan være alt fra barnepass, en helaften på byen eller en kulturell opplevelse. Det er ikke ting vi mangler, men tid, minner Karlstrøm om, som selv har dette i tankene når han skal gi julegaver til kjente og kjære.

– Jeg prøver å være bevisst på dette og gå foran som et godt eksempel, påpeker han.

250 juleesker

Frelsesarmeen er en av organisasjonene som nyter godt av folks giverglede i jula. Det gjør at de kan skape en bedre jul for mange som har det trangt økonomisk.

– I fjor delte vi ut juleesker med mat til 250 personer fra penger vi hadde fått inn i julegryta. Vi har fordelt det slik at vi hjelper enslige og voksne uten barn, mens Kirkens Bymisjon hjelper barnefamilier, forklarer Friederike Bach, korpsleder og løytnant hos Frelsesarmeen i Tromsø.

Hun kan fortelle at de har flere faste som bruker å melde seg frivillig til å passe på julegryta når den plasseres ut i Tromsø i desember.

– Mange kommer tilbake år etter år for å bidra, forteller Bach.

I tillegg til pengeinnsamling via julegryta, er det mulig å donere pengebeløp direkte til Frelsesarmeens konto. Her ser de en klar økning når det nærmer seg jul.

– Vi får inn klart mest penger i desember, både fra foreninger og privatpersoner.

PENGER I GRYTA: Friederike Bach, korpsleder og løytnant hos Frelsesarmeen i Tromsø, kan fortelle at pengene de får i julegryta går til å hjelpe økonomisk vanskeligstilte. I fjor tok Frelsesarmeen for første gang i mot betaling med kort for dem som ikke hadde kontanter til julegryta. Foto: Kjetil Vik